Ledelsen på Skeie skole hadde torsdag 16.desember refleksjon og vurdering etter fjerde runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.
Utgangspunktet var trinnenes oppfølging etter forrige refleksjon, samt vår vurdering av arbeidet med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler som er gjort denne høsten.
Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse presenteres og brukes som verktøy sammen med elevene. Systemer for oppfølging av den enkelte elev prøves ut.
Flere trinn har utviklet vurderingsverktøy til bruk for elevenes egenvurdering, basert på kjennetegn/kriterier for måloppnåelse. Dette fremmer elevenes ferdigheter i å gi hverandre konkrete, begrunnede tilbakemeldinger.
Den anerkjente new zealandske skoleforskeren John Hattie skriver i Visible Learning at
* tilbakemelding er et meget effektivt virkemiddel for læring
* elever til vanlig får 80 prosent av tilbakemeldingene fra medelever
* 80 prosent av den tilbakemeldingen de får fra sine medelever er feil!
Det er derfor svært avgjørende for læringseffekten på tilbakemeldingene at elevene øves opp til å gi tilbakemeldinger som knyttes direkte til kjennetegn/kriterier for måloppnåelse.
Ett av trinnene uttrykker skepsis til ledelsens klasseromsobservasjoner og begrunner det med at de føler seg overvåket og lett mistenkeliggjort – ”gjør vi ikke et godt nok arbeid?”
I oppsummering fra de andre trinnene uttrykkes det et ønske om å fortsette praksisen med klasseromsobservasjoner og faste trinnsamtaler, slik at lærerne og ledelsen møtes og snakker sammen om læringsarbeidet.
Om digitale tavler som metodisk verktøy
Vi forbedrer stabiliteten i tavlebruken ved å kjøpe inn stasjonære tavle pc’er, og ber leverandør sjekke funksjonen i pennene. Alle bruker nå tavlene daglig/ukentlig, og er klare for utvidet anvendelse (bruke flere interaktive funksjoner). Dette løses ved ny kursing på nyåret.
Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Vi registrerer at det gjøres en god del refleksjon i planleggingsarbeidet, men at den til dels skjer ustrukturert og usystematisk.
Det kan skyldes en innarbeidet praksis der forberedelsesarbeidet først og fremst blir en delegering av praktiske oppgaver, eller det kan skyldes at lærere fortsatt kan være usikre på hvordan man skal være konkret, presis og spisset i valg av læringsmetoder og hvordan gi elever konkrete framovermeldinger.
For å få til gode samtaler om elevenes læring må både lærere og ledelse utfordres til å ta i bruk presise faglige begreper om læring i samtalene.
Trolig vil utviklingen av felles språk om læring, med bruk av presise faglige begreper, være det viktigste grepet for å forbedre refleksjonssamtalene på trinnet, og føre til at læringsmål og forventninger til elevene blir konkrete, presise og spisset.
Konklusjon etter høstens klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler
Vi registrerer en økt bevissthet hos elevene om egen ytelse for å øke læringsresultatet, og er meget tilfreds med utviklingen av vurderingspraksisen på trinnene. Ettergivenhetskulturen er snart et tilbakelagt stadium (lærerne godtar ikke middelmådig utført arbeid).
Elevene erfarer at lærerne uttrykker forventninger til innsats og framgang.
Lærerne erfarer at vi har forventninger til systematisk planlegging, gjennomføring og oppfølging av vurderingsarbeidet. Vi erfarer forventninger om oppfølging fra lærerne.
Tydelig pedagogisk klasseledelse er styrket, og elevene vet at de går på skolen for å lære (noe som burde være selvsagt, men som ikke er det!).
Skolens ledelse er samkjørt og orientert mot konkret pedagogisk ledelse, spesielt gjennom trinnsamtalene.
John Hattie påviser at tilbakemelding til lærer om lærers undervisning har minst like stor effekt på elevenes læring som den tilbakemeldingen og framovermeldingen elevene får (som har stor effekt på elevenes læring).
Norsk skoleforskning viser at det generelt er stor avstand fra skoleledelsens ambisjoner til praksisen i klasserommet (Gunn Imsen).
Den internasjonale OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) viser at norske lærere savner oppfølging og tilbakemelding fra lederne sine.
Vurderingsforskriften til Opplæringsloven legger spesiell vekt på at elevene lærer best når de
* forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
* får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
* får råd om hvordan de kan forbedre seg
* er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Vi vil på bakgrunn av dette fortsette med klasseromsobservasjoner og tilbakemeldinger/framovermeldinger i månedlige trinnsamtaler våren 2011, der kjernepunktene i observasjoner og samtaler blir konkrete læringsmål inkludert kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, der konkrete tilbake- og framovermeldinger forankres i kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, og der lokalt utviklede vurderingsverktøy for elevenes egenvurdering baseres på kjennetegn/kriterier på måloppnåelse.
Språk og begreper om læring skal utvikles videre gjennom refleksjonstiden på trinnet, gjennom månedlige trinnsamtaler mellom lærere og ledelse, og kanskje også gjennom kollegaobservasjoner på trinnet.
Tydelig pedagogisk klasseledelse skal utvikles videre ved å planlegge læringsøktene etter noen få felles punkter, eksempelvis
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten for elevene
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
* bygge gode lærer-elevrelasjoner ved å uttrykke positive forventninger til elevenes egeninnsats
Disse punktene foreslås innarbeidet i den ukentlige refleksjonstiden på trinnet, og følges opp i trinnsamtalene med ledelsen.
Et fortsatt tett trinnsamarbeid, inkludert refleksjon og oppfølging fra ledelsen knyttet til disse punktene er avgjørende for utvikling av Skeie skole til et lærende fellesskap.
Neste oppsummeringssamtale i ledelsen gjøres tirsdag 1.februar etter første runde med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler i januar 2011.
