Ledelse eller styring

TALIS 2008 - Teaching And Learning International Survey er en OECD-undersøkelse om forhold for undervisning og læring blant lærere og rektorer på ungdomstrinnet. Norge har sammen med 23 andre land deltatt i undersøkelsen.

Av flere oppsiktsvekkende resultater, understreker Utdanningsdirektoratet blant annet følgende særnorske funn fra TALIS undersøkelsen:
"Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter"

Å dreie skoleledernes oppgaver fra administrativ karakter til pedagogisk ledelse er ett av flere nødvendige grep for å heve elevenes læringsutbytte i norsk skole. (Et annet nødvendig grep er å ta i bruk hele metodikken bak tankesettet "Vurdering for læring").


Administrativ styring har prioritet framfor pedagogisk ledelse!

To enkelthendelser nylig ga meg klare påminnelser om at det ikke bare er opp til skolelederne å endre praksis av administrativ karakter til konkret og tydelig pedagogisk ledelse.

Den første enkelthendelsen sto Utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen i Rogaland for. De arrangerte sist uke en samling for fylkets skoleledere, skoleeiere og ansatte i fagstab som jobber spesielt med elevvurdering, - der prosedyrer for saksbehandling ved vedtak og klage, og ikke minst hvilke element som må inngå i en vurderingspraksis for å få til en god og fullstendig sluttvurdering - var sentralt innhold i samlingen.
Min vekker var at dagen i sin helhet ble brukt til å vektlegge lov- og avtaleverk - administrativ styring, mens vurderingsparagrafenes egentlige ide og hensikt er å gjøre vurderingsarbeidet tydelig, konkret og trekke eleven aktivt med - altså styrke den pedagogiske virksomheten for å øke elevenes læringsutbytte.

Den andre enkelthendelsen kom etter at jeg - selv om jeg ikke savnet alle epostene mine for januar - til slutt oppdaget hvor de lå. Ved rask gjennomlesing slo det meg at de fleste epostene handlet om administrativ styring - om tilsyn, om hms rapport, om budsjett 2011, om foreldreundersøkelser, om oppfølginger til hjelp for alle andre enn elevene...!
Et hederlig epostunntak var initiativet fra en rektorkollega om samling av skoleledere på barnetrinnet for å utvikle felles kjennetegn på måloppnåelse, og den massive responsen som det fikk.

Erkjennelse
Skoleledere vil sannsynligvis fortsette en praksis der administrativ styring velges framfor pedagogisk ledelse fordi
- administrative nivå over oss uttrykker forventninger om det i eposter og ledersamlinger (styringssamlinger?)
- det er lettere å snakke om, skrive om, ha samlinger om administrativ styring enn om konkret og tydelig pedagogisk ledelse (vi har liten praksis i å snakke konkret om læring og læringsmetodikk på ledersamlinger)

TALIS undersøkelsen bør gi et annet inntrykk om skoleledelse neste gang. Det får vi til ved å gi pedagogisk ledelse førsteprioritet på skolenivå, kommunenivå, fylkesnivå og sentralt nivå. Så skal epostene, samlingene og kursingen i hovedsak dreie seg om læring og læringsledelse. Det fortjener elevene!

Modell for bærekraftig læring

Erfaringene våre, med klasseromsobservasjoner, trinnsamtaler og aktuell skoleforskning (jf referat fra refleksjonrunden i desember) gjør at vi våren 2011 vil prøve ut en egenutviklet modell for bærekraftig læring på Skeie skole.

Her er modellen:

Snakking om læring, tydelig klasseledelse og tydelig skoleledelse er de tre hovedkomponentene i modellen.

Snakking om læring
Suksesskriterie: Bruke presist språk og presise begreper om læring når læringsarbeid planlegges og gjennomføres
Tiltak:
Ukentlige trinnlærersamtaler om hvordan
• ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt
• bruke elevenes førkunnskaper aktivt
• ha avklarte formål med læringsøkten for elevene
• gi elevene et mangfold av læringsstrategier
Månedlige samtaler mellom trinnlærerne og ledelsen om læringsarbeidet
Felles ”språksamlinger” med hele personalet

Tydelig klasseledelse
Suksesskriterie: Ta i bruk de metodiske grepene som vi vet har best læringseffekt på elevene
Tiltak:
Bygge robuste lærer-elev relasjoner
Bruke konkrete læringsmål sammen med vurderingskriterier for måloppnåelse
Gi konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene, forankret i vurderingskriteriene
Utvikle elevenes ferdigheter i egenvurdering, og ta i bruk egenvurderingsverktøy basert på vurderingskriteriene

Tydelig skoleledelse
Suksesskriterie: Ta i bruk det vi vet virker best på elevenes læring, og gjøre skolen til et lærende fellesskap
Tiltak:
Delta der læring skjer – gjennom klasseromsobservasjoner og faste trinnsamtaler
Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren om lærerens undervisning
Kombinere erfaring og forskning slik at læringsarbeidet motiveres ut fra hva som virker best
Vektlegge den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må gjøres