Kunnskapsminister Kristin Halvorsen bekreftet på Utdanningsdirektoratets Spredningskonferanse i slutten av mars at resultatene i OECDs PISA (Programme for International Student Assessment) undersøkelser har avgjørende betydning for hva som vektlegges i norsk og internasjonal skolepolitikk.
Rolf Vegar Olsen, forskningsleder ved Enhet for kvantitative utdanningsanalyser, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO, ga på samme konferanse sin forskerfaglige begrunnelse for hvorfor PISA er viktig.
Han trakk fram at undersøkelsen og offentliggjøringen av resultatene har
- økt transparensen,
- økt fokuset på resultatkvalitet,
- ført til bevisst satsing på lesing,
- etablert forståelse av at grunnleggende ferdigheter er noe langt mer forpliktende enn tidligere tiders ”mål på tvers av fag”, ”felles mål” og lignende, og
- etablert nasjonale kompetansemiljøer
For egen regning legger jeg til at PISA undersøkelsene også har ført til et sterkere styringsregime, der styringsbegreper som testing, kontroll, konkurranse, offentliggjøring av resultater og rangering får prege debatten om læringskvalitet.
Uansett, OECD’s PISA undersøkelser genererer enorme mengder viktige data om resultater i skolen som bearbeides statistisk og gir næring til ny forskning nasjonalt og internasjonalt. PISA har blitt en hovedkilde for forskning og politikkutforming.
Professor John Hattie ved University of Auckland har ved sitt enorme forskningsarbeid om hva som virker best for effektiv læring, Visible Learning, staket ut en annen retning for videre forskning og politikkutforming. Læringsbegreper som tilbakemelding, egenvurdering, høye forventninger, tydelige læringsmål, robuste lærer-elev relasjoner og elevens evne til å videreformidle egen læring til andre, preger funnene i Hatties forskning.
Gjennom 15 år har han og hans forskerteam statistisk bearbeidet og trukket ut synteser av over 800 metaanalyser, som igjen er basert på over 50000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter. Funnene i dette enorme arbeidet gir mye næring til alle som ønsker å gjøre valg som fører til mer effektiv læring. Hovedkonklusjonene hos Hattie er relatert til lærerens arbeid i klasserommet.
Læringsbegrepene bør få en en minst like sterk posisjon i debatten om læringskvalitet som styringsbegrepene.
Dermed vil både PISA og Hattie ha stor betydning for de nasjonale valgene som gjøres for å forbedre læringskvaliteten i skolen.
