Hva virker best på elevenes læring?

Tester, undersøkelser og nasjonale prøver er hjelpemidler for å sette i verk tiltak som virker på elevenes læring, og som informasjonssystem for skoleeier. De har i seg selv ingen effekt på elevenes læring. Dersom resultatene gir et riktig bilde av elevenes prestasjoner, vil de danne grunnlag for tiltak. Men testenes og de nasjonale prøvenes verdi blir betydelig redusert som hjelpemidler når resultatene mest av alt brukes for å rangere skoler. Da blir poenget for skoler og kommuner mer å unngå bunnplasseringer i rangeringene enn å bruke resultatene som hjelp til å sette i verk tiltak for å øke elevenes læringsutbytte.

Den uheldige bruken av nasjonale prøver, tester og undersøkelser – offentliggjøringen og rangeringen – er en internasjonal trend. På ICP’s (International Confederation of Principals) verdenskongressen for skoleledere i Singapore 2009 ble begrunnelser for offentliggjøring drøftet mellom utdanningsministre fra så vel USA, England, Canada, Hong Kong, Australia, Singapore og Sverige. Alle ministrene brukte med små variasjoner samme argumenter. ”Det administrative og politiske nivået trenger å vite hvordan ressursene brukes. Vi må kvalitetssikre det tilbudet elevene får. Konkurranse skjerper innsatsen. Foreldrene trenger å vite resultater for å velge skole”. Men selv om samme argumentasjon brukes av mange, blir ikke læringseffekten på den enkelte skole bedre for det.

Professorene Andy Hargreaves og Dennis Shirleys har noen vektige innvendinger mot skolesystemers utstrakte bruk av tester, undersøkelser og offentliggjøring av resultatene som strategi for bedre læring. I boka deres, "The Fourth Way - the Inspiring Future of Education" (2009), beskriver de den utstrakte bruken som ”Three Paths of Distractions”. De mener at kommunale og nasjonale styringsnivåer velger strategier for utvikling som ikke fører til mer effektiv læring. Tvert i mot, de blir for ofte forstyrrende faktorer for utvikling av effektiv læring, påviser de i boka.

De tre forstyrrende faktorene beskrives som Autokratiet, Teknokratiet og Feilslutningene ved oppnåelse av kortvarige og flyktige skolepolitiske mål (”The path of effervescence”).

Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen. Teknokratiet fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse, mens oppnåelse av kortsiktige og flyktige politiske mål reduserer skoleutvikling til en stemningsbølge, i følge deres vurderinger.

På bakgrunn av sine studier av skolesystemer i land og regioner som har gode resultater på store internasjonale undersøkelser, har de utviklet en strategi for bærekraftig læring som de kaller for Den fjerde vei.
Oppfølging og forventning om felles ansvar for læringen fra hjem, skole og samfunn, og arbeid i skolenettverk der de sterke støtter de svake, er grunnelementer i deres strategi for bedre læring (Hargreaves og Shirley 2009).

Argumentene om at tester, standardiseringer og konkurranse fører til bedre læring, tilbakevises om mulig enda sterkere hos professor ved University of Auckland, John Hattie, i boka ”Visible Learning” (2009). Kjernespørsmålet i boka til Hattie er ”Hva virker best på elevenes læring?”. Økt testing for å skjerpe innsats og konkurranse kommer dårlig ut på lista over tiltak som virker på elevenes læring, og blir overhode ikke vurdert i forhold til hva som virker best. Til gjengjeld er forhold direkte knyttet til elever og lærere avgjørende viktige for elevens læring, påviser Hattie.

Gjennom 15 år har professor John Hattie og hans forskerteam statistisk bearbeidet og trukket ut synteser av over 800 metaanalyser, som igjen er basert på over 50000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter. Listen over hva som virker best på elevenes læring er alle knyttet til elev- og lærerperspektivet.

Hatties metaanalyser viser at entusiastiske og engasjerte lærere har avgjørende betydning for elevenes læring. Konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger i forhold til læringsmål, elevenes evne og mulighet til selv å formidle hva som er lært, elevenes evne til realistisk egenvurdering, og tilbakemelding til lærer om lærerens undervisning er også blant de tiltakene som Hattie påviser virker best på elevenes læring.

Det er dette vi må legge vekt på i klasserommene, ikke flere tester, mer konkurranse, sentralisering og detaljstyring.