Visible Learning for Teachers - Maximizing impact on learning
Utfordrende kunnskap
Innholdet utfordrer og aktiverer lesernes forståelse for læring sterkt. Eksempelvis viser funn fra Visible Learning at robuste lærer–elevrelasjoner er en avgjørende faktor for effektiv læring. I Hatties statistiske bearbeiding har lærer–elevrelasjonen en læringseffekt d=0,72. Dette er en læringseffekt høyt over d=0,40 som settes som et statistisk minstemål for ønsket læringseffekt.
Eksempelet er utfordrende fordi vi møter en forskers hverdag der læringseffekt blir målt statistisk, en metodisk måling som er fremmed i vår vanlige skolehverdag. Det er utfordrende fordi vi samtidig ønsker å tilegne oss og ta i bruk troverdige forskningsresultater som utvikler vår læringspraksis og profesjon. Derfor dukker spørsmålet naturlig opp om den statistiske beregningsmåten er gyldig, om den er til å tro på. Hattie gir oss mulighet til å prøve det ut selv, i våre egne klasserom. I ett av bokas seks vedlegg beskriver han framgangsmåten for å beregne effekten på læringen, og på begrunnelse for å gjøre det. Og begrunnelsen for å gjøre det er nært knyttet til svaret på det andre spørsmålet “What does Visible Learning look like in a school? “.
Det er ingen forutsetning at lærere skal bruke en statistisk metode for å beregne læringseffekt, men boka uttrykker et ufravikelig krav om at læreren må vite at undervisningen fører til forventet læring, og at det kan føres evidens for det. Evidensbasert læring er et av svarene på spørsmålet “What does Visible Learning look like in a school? “.
Et annet svar på spørsmålet er å vite hvordan gapet mellom hva eleven allerede kan og det eleven skal lære, tettes. For å lykkes effektivt med å tette gapet mellom nåværende og ønsket læring, tydeliggjør boka at samspillet mellom overflatelæring og dybdelæring ivaretas. Funnene i Visible Learning viser at læringsarbeidet generelt domineres av det som kalles overflatelæring, altså ved å legge vekt på reproduktiv kunnskap. Reproduktiv kunnskap satt i system med dybdelæring, der elevene ved å bruke overflatelæringen selv evner å konstruere sin egen nye forståelse, har høy læringseffekt. Til det trenger elevene hjelp av læreren, mest for å utvikle et mangfold av læringsstrategier. Hatties forskning rundt læringsstrategier går i retning av at de mest effektive læringsstrategiene er elevens evne til selv å sette seg realistiske læringsmål, elevens evne til å kunne vurdere hvorvidt prosessen i læringen fører til målet, elevens evne til å konsentrere seg, og elevens evne til å arbeide målrettet, med andre ord utvikle elevens selvregulering. Dette kan elevene ifølge Hattie øves opp til når læringsmålene er konkrete, når elevene har forstått formålet med det de skal lære, og når elevene forstår og bruker kriterier på hva som kjennetegner læringsmålet. Et effektivt grep for å skape forståelse for læringen er i boka presentert som ”backward design”. Det betyr å begynne en læringsøkt med å skape en felles forståelse for hva sluttresultatet på læringen skal være, og deretter utvikle elevenes ulike veier fram til målet.
Advarer mot enkel testing
Bokas siste kapittel gir klare råd til ledere om hvordan begynne en endringsprosess i utviklingen av skoler til lærende fellesskap. Innfallsvinkelen er å bli kjent med hvordan lærernes tilbakemeldinger påvirker elevenes læring, og bruke resultatene fra standardiserte prøver til å vurdere læringseffekten. Videre legger boka vekt på å utvikle hele skolen til et lærende fellesskap, som forutsetter systematisk tålmodighet og at alle trekkes med i prosessene. I alt endringsarbeid finnes det feller man kan falle i, og boka nevner flere.
Én felle er å oppfatte evidensbasert læring som synonymt med mer testing og fristelsen deretter til å offentliggjøre resultatene. Hattie skriver til skolelederne og utdanningssystemet: Å forbedre lærerens kvalitet i læringsarbeidet “…is not going to happen with short-term interventions, by naming and shaming, by more testing, by more accountability.“
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar