En finsk leksjon - del 2

I Finland er det vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen enn på legeutdanningen. Skolene gis dermed høyt kvalifiserte mastergradsutdannede lærere. Masterutdanningen sikrer at undervisningen i klasserommet både bygger på teori, forskning og erfaring. Skolene har høy tillit. Og stort eget handlingsrom gir plass for kreativ eksperimentering.

Omkring halvparten av elevene har i løpet av grunnskoletiden i perioder fått spesielt tilrettelagt undervisning. Antallet elever som slutter før tiden på videregående skole er lav.
Den nåværende nasjonale rammeplanen bygger på de grunnleggende ideene om en felles finsk folkeskole som ble utviklet allerede på 1970-tallet.


Hva lærer vi av Finland?

Professor Andy Hargreaves, forsker, forfatter, foreleser og leder ved lærerutdanningen ved Boston College i USA, har etter flere studier av finsk skole blitt inspirert av det finske utdanningssystemet. I sin bok ” Den fjerde vei – en inspirasjon til endring i skolen” (2012), skriver han sammen med forskerkollega Dennis Shirley, at «skoleforskningen har gjennom en årrekke vist at de fleste årsakene til store forskjeller i elevenes resultater skyldes forhold utenfor skolen.» Skolene kan, sier de, løse mange av problemene, men ikke alle, ikke engang de fleste. For å lykkes med danningen og læringen er skolene «avhengige av å samarbeide med nærmiljøet og storsamfunnet.» Og det er dette Hargreaves og Shirley mener at Finland har fått til.

Vi omsetter god praksis fra Finland til Norge, gradvis og langsomt, slik en bærekraftig utvikling skal fungere. Ett finsk inspirert grep innført i norsk utdanningssystem er Tidlig innsats. Tidlig innsats betyr å sette inn spesialpedagogiske tiltak på elever så tidlig som mulig, gjerne så tidlig som i barnehagealderen. Gjennom Tidlig innsats bygges også tilliten opp mellom skole og samfunn.

Den nasjonale satsingen GNIST er et annet grep. GNIST er navnet på en brei satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. GNIST jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden. Politiske signaler fra regjeringspartier og opposisjon tyder på at nasjonale læreplaner ikke lenger skiftes ut hvert tiende år. Kontinuitet i utdanningen sikres.

Men det avgjørende steget har vi ennå ikke tatt. For, som Sahlberg sier, “The Finnish Way of educational change should be encouraging to those who have found the path of competition, choice, test-based accountability, and performance-based pay to be a dead end». Den forestående valgkampen vil vise om vi tør å tro på det.


Kilder:
Pasi Sahlberg: "Finnish Lessons - What can the world learn from educational change in Finland?"
Andy Hargreaves og Dennis Shirley: "Den fjerde vei - en inspirasjon til endring i skolen"