4. Skeie skole, der jeg er rektor, presterer fortsatt under gjennomsnittet for skolene i Stavanger, og vi har over tid jobbet systematisk for å heve resultatene. Det inspirerer til analyse av valg og bruk av metoder for å heve læringsresultatene.
Maktperspektivet i egen masteroppgave, kombinert med overføring av erfaringer fra egen skoles deltakelse i Utdanningsdirektoratets vurderingsprosjekt ”Bedre vurderingspraksis” og det økende fokuset på foreldrenes innflytelse på elevenes læring, er også inspirasjonskilder.
mandag 16. august 2010
Inspirasjonskilde 3
3. ”Assessment for learning” heller enn ”Teaching for tests”
Nasjonal og internasjonal forskning på effekt av elevvurdering, testing og ”accountability” peker i en retning der skolefaglig kompetanse og skolepolitiske valg for ofte har svært ulike innfallsvinkler for å nå felles mål.
En av OECD’s fremste PISA eksperter, Andreas Schleicher, fraråder Norge å følge den form for nasjonal og kommunal testing som fører til offentliggjøring og rangering av skoler. Det samme gjøre Andy Hargreaves og en annen PISA ekspert i OECD – Peter Mortimore – som sier ”Use tests to support learning. Avoid league tables”
Nasjonal og internasjonal forskning på effekt av elevvurdering, testing og ”accountability” peker i en retning der skolefaglig kompetanse og skolepolitiske valg for ofte har svært ulike innfallsvinkler for å nå felles mål.
En av OECD’s fremste PISA eksperter, Andreas Schleicher, fraråder Norge å følge den form for nasjonal og kommunal testing som fører til offentliggjøring og rangering av skoler. Det samme gjøre Andy Hargreaves og en annen PISA ekspert i OECD – Peter Mortimore – som sier ”Use tests to support learning. Avoid league tables”
Inspirasjonskilde 2
2. Stor forskningsrapport fra New Zealand utarbeidet av professorene Viviane Robinson, Margie Hohepa og Claire Lloyd fra
The University of Auckland, i samarbeid med Ministry of Education.
Tema: School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why
Best Evidence Synthesis Iteration [BES]
Kort fra forskningsrapportens oppsummering:
“There is a widespread belief among politicians and members of the public that school leaders make a critical difference to the quality of schools and the education of young people. This synthesis confirms that school leaders can indeed make a difference to student achievement and well-being.
…The synthesis draws evidence about this relationship from three broad sources: (a) assessments of the direct and indirect impacts of leadership on student outcomes, (b) descriptive accounts of the role played by leadership in effective interventions into teaching and learning, and (c) research on the links between leaders’ knowledge, skills, and dispositions and student outcomes.”
The University of Auckland, i samarbeid med Ministry of Education.
Tema: School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why
Best Evidence Synthesis Iteration [BES]
Kort fra forskningsrapportens oppsummering:
“There is a widespread belief among politicians and members of the public that school leaders make a critical difference to the quality of schools and the education of young people. This synthesis confirms that school leaders can indeed make a difference to student achievement and well-being.
…The synthesis draws evidence about this relationship from three broad sources: (a) assessments of the direct and indirect impacts of leadership on student outcomes, (b) descriptive accounts of the role played by leadership in effective interventions into teaching and learning, and (c) research on the links between leaders’ knowledge, skills, and dispositions and student outcomes.”
søndag 15. august 2010
Inspirasjonskilde 1
Andy Hargreaves’ bok ”The Fourth Way – The inspiring Future for Educational Change”, skrevet sammen med Dennis Shirley. Hovedlinjen iboka dreier seg om hvordan samfunnsutviklingen påvirker og utfordrer skoleledelsen til å holde skolen i en varig og bærekraftig utvikling. På bakgrunn av samfunnsutviklingen de siste femti årene, og med klar henvisning til Anthony Giddons ”The third way” utviklet han sin ” The fourth way” modell for å finne de faktorer for skoleledelse som skaper varig, bærekraftig utvikling i skolen.
Mer frihet til myndighetene, mindre valgfrihet til foreldremarkedet er et av fundamentene i Hargreaves fjerde vei. Et annet fundamentet for varig og bærekraftig skoleutvikling er å etablere en samfunnsmessig forståelse av hvor viktig skole og utdanning er. Denne forståelsen er i Hargreaves øyne mer avgjørende for elevenes resultater enn testing og undersøkelser. Et tredje fundament er skoleledernes og lærernes utførelse av arbeidet.
”The fourth way” har fellesskap og mangfold som sitt verdifundament. Skal man lykkes med en varig og bærekraftig utvikling, forutsetter det at markedskreftene fases ut av skolen, mens oppfølgings- og støttefunksjonene forsterkes, avsluttet han.
Mer frihet til myndighetene, mindre valgfrihet til foreldremarkedet er et av fundamentene i Hargreaves fjerde vei. Et annet fundamentet for varig og bærekraftig skoleutvikling er å etablere en samfunnsmessig forståelse av hvor viktig skole og utdanning er. Denne forståelsen er i Hargreaves øyne mer avgjørende for elevenes resultater enn testing og undersøkelser. Et tredje fundament er skoleledernes og lærernes utførelse av arbeidet.
”The fourth way” har fellesskap og mangfold som sitt verdifundament. Skal man lykkes med en varig og bærekraftig utvikling, forutsetter det at markedskreftene fases ut av skolen, mens oppfølgings- og støttefunksjonene forsterkes, avsluttet han.
torsdag 12. august 2010
Motivasjon for egen forskning i utviklingspermisjonen
Norsk skole, skolepolitikk og skolesystem famler fortsatt med å finne måter å gjøre læringsarbeidet i skolen bedre på. I mine øyne velger norske skolepolitikere både lokalt og nasjonalt ofte å bruke enkle, endimensjonale forklaringsmodeller som utgangspunkt for forbedringstiltak. Da lykkes man ikke å få til et varig løft.
Gjennom masterstudiet i utdanningsledelse, de tre studieturene til New Zealand og deltakelsen på verdenskongressen for skoleledere i Singapore sommeren 2009 må jeg motvillig innrømme at norsk skole fortsatt har et helt stykke vei å gå før kvaliteten i læringsarbeidet kan måle seg med de beste skolesystemene i verden.
Jeg vil finne ut om min egen modell for systemtenkning og felleskapsansvar ved skoleutvikling kan bidra til å vise en retning for å øke kvaliteten i læringsarbeidet både lokalt og nasjonalt. Intet mindre. Så gjenstår det å se om jeg lykkes.
Gjennom masterstudiet i utdanningsledelse, de tre studieturene til New Zealand og deltakelsen på verdenskongressen for skoleledere i Singapore sommeren 2009 må jeg motvillig innrømme at norsk skole fortsatt har et helt stykke vei å gå før kvaliteten i læringsarbeidet kan måle seg med de beste skolesystemene i verden.
Jeg vil finne ut om min egen modell for systemtenkning og felleskapsansvar ved skoleutvikling kan bidra til å vise en retning for å øke kvaliteten i læringsarbeidet både lokalt og nasjonalt. Intet mindre. Så gjenstår det å se om jeg lykkes.
onsdag 11. august 2010
Rektor i utviklingspermisjon
Fra 1.september til 31.desember 2010 skal jeg gå inn i utviklingspermisjonen som Stavanger kommune gir ledere anledning til å ta.
I denne perioden har jeg som mål å skrive en artikkelsamling, flere esseys eller en bok der utvalgt skoleforskning, skolepolitikk og egne erfaringer som rektor i 18 år knyttes sammen.
Innholdet vil være spesielt inspirert av skoleforskere som Andy Hargreaves, og New Zealandske skoleforskere som Viviane Robinson og John Hattie.
Framdriften i arbeidet vil jeg blogge om gjennom hele permisjonen, men vil før den tid legge ut litt om hvordan jeg tenker om arbeidet i høst.
I denne perioden har jeg som mål å skrive en artikkelsamling, flere esseys eller en bok der utvalgt skoleforskning, skolepolitikk og egne erfaringer som rektor i 18 år knyttes sammen.
Innholdet vil være spesielt inspirert av skoleforskere som Andy Hargreaves, og New Zealandske skoleforskere som Viviane Robinson og John Hattie.
Framdriften i arbeidet vil jeg blogge om gjennom hele permisjonen, men vil før den tid legge ut litt om hvordan jeg tenker om arbeidet i høst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)