torsdag 12. august 2010

Motivasjon for egen forskning i utviklingspermisjonen

Norsk skole, skolepolitikk og skolesystem famler fortsatt med å finne måter å gjøre læringsarbeidet i skolen bedre på. I mine øyne velger norske skolepolitikere både lokalt og nasjonalt ofte å bruke enkle, endimensjonale forklaringsmodeller som utgangspunkt for forbedringstiltak. Da lykkes man ikke å få til et varig løft.

Gjennom masterstudiet i utdanningsledelse, de tre studieturene til New Zealand og deltakelsen på verdenskongressen for skoleledere i Singapore sommeren 2009 må jeg motvillig innrømme at norsk skole fortsatt har et helt stykke vei å gå før kvaliteten i læringsarbeidet kan måle seg med de beste skolesystemene i verden.

Jeg vil finne ut om min egen modell for systemtenkning og felleskapsansvar ved skoleutvikling kan bidra til å vise en retning for å øke kvaliteten i læringsarbeidet både lokalt og nasjonalt. Intet mindre. Så gjenstår det å se om jeg lykkes.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar