Søknaden min om å få tildelt Utdanningsforbundets kompetansehevingsstipend i 2010 ble innvilget med 150000 kroner. Det er jeg meget takknemlig for, og åpner for at jeg kan kople arbeidet jeg gjør i min utviklingspermisjon fra Stavanger kommune (Trinnsamtalen som avgjørende grep for elevenes læring) med mulighetene til å skrive essays eller kanskje en bok om tematikken Pedagogikk og politikk.
Dette er nærmere beskrevet i bloggens innlegg Underveisrapport prosjekt 1 og 2.
fredag 26. november 2010
Underveisrapport prosjekt 1 - Trinnsamtalen som avgjørende grep for å øke elevenes læring
Høsten 2010
Ledelsen på Skeie skole, der jeg er rektor, har ukentlige klasseromsobservasjoner og månedlige oppfølgingssamtaler med lærerne på trinnene. Disse trinnsamtalene er lagt inn på høstens halvårsplan.
Tre trinnsamtaler er gjennomført pr. november 2010. Ledelsen har dessuten egne, månedlige oppsummeringssamtaler. De er også lagt fast på halvårsplanen. Referat fra de tre oppsummeringssamtalene i ledelsen ligger på bloggen.
I tillegg til oppfølgingen på egen skole, følger jeg opp ledelsen ved fem andre skoler i Stavanger som tok i mot tilbud om det etter en orientering om prosjektet jeg hadde for skolelederne i Stavanger i august 2010.
Dessuten har jeg hatt innlegg for skolelederne i Haugesund i september, halv dags kurs for Utdanningsforbundets skoleledermedlemmer i Fjell kommune, Hordaland i oktober, samt hatt innspill på sentralt Lederråd i Utdanningsforbundet, på kurs for lederrepresentanter og hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Rogaland, og for lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Stavanger.
Dette har jeg gjort for å få tilbakemeldinger og innspill på prosjektet. Tilbakemeldinger så langt er entydig positive. Det virker som om det vi holder på med på Skeie skole inspirerer andre til å følge opp.
For å tilegne meg et solid faglig grunnlag i det videre arbeidet har jeg kjøpt inn forskningslitteratur og deltatt på Utdanningsakademiets skolelederkonferanse i Oslo 18. og 19.oktober. Videre deltok jeg på Forskningsrådets nasjonale konferanse i Oslo 8.november om ”Hva vet vi om god praksis i barnehage og skole”.
Oppmuntret av arbeidet har jeg dristet meg til å søke om å få bidra med erfaringer fra prosjektet i en workshop på ICP’s verdenskongress for skoleledere i Toronto august 2011. Her er en kort orientering om verdenskongressen hentet fra websiden www.icp2011.ca/
In August 2011, Ontario will host the 10th International Confederation of Principals (ICP) World Convention in Toronto - Leading Student Achievement: An International Odyssey. Principals, vice-principals, education leaders, researchers, academics, policy makers, government representatives and education professionals from around the world will gather in Toronto for this biennial event. The convention will be hosted by the Ontario Principals’ Council (OPC), in partnership with the Catholic Principals’ Council of Ontario (CPCO), l’Association des directions et directions adjointes des écoles franco-ontariennes (ADFO) and the Ministry of Education.
Past ICP conferences have attracted roughly 2,000 participants, but we expect to exceed that number due to our North American location. We hope you will join us for this unique opportunity to gather, share and network with other school leaders from around the globe.
Jeg skal etter at siste referat er skrevet for høsthalvåret analysere erfaringer, metodikk og resultater så langt. Tar trolig kontakt med en forsker på ILS ved Universitetet i Oslo etterpå for kommentarer.
Våren 2011
Trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner følger i alt vesentlig samme mønster som for høsten 2010. Min spesielle utfordring når jeg kommer tilbake fra min utviklingspermisjon i høst er å ta tid til like jevnlige klasseromsobservasjoner som det jeg har hatt anledning til denne høsten.
Jeg har takket ja til å ha et foredrag i Hamar om vurdering for læring og erfaring med trinnsamtalen for Utdanningsforbundet Hedmarks skoleledermedlemmer i mars 2011.
Rundt påsketider vil jeg systematisere og analysere alt skriftlig materiell og skrive en faglig artikkel, først på norsk, kanskje også på engelsk. Bedre Skole vil være et aktuelt sted å publisere den norske artikkelen i. Dersom jeg skriver en engelsk artikkel, vil jeg høre med miljøet på ILS ved Universitetet i Oslo om hvor det kan være aktuelt å sende artikkelen til.
Prosjekt 1 planlegges avsluttet før sommeren 2011.
Ledelsen på Skeie skole, der jeg er rektor, har ukentlige klasseromsobservasjoner og månedlige oppfølgingssamtaler med lærerne på trinnene. Disse trinnsamtalene er lagt inn på høstens halvårsplan.
Tre trinnsamtaler er gjennomført pr. november 2010. Ledelsen har dessuten egne, månedlige oppsummeringssamtaler. De er også lagt fast på halvårsplanen. Referat fra de tre oppsummeringssamtalene i ledelsen ligger på bloggen.
I tillegg til oppfølgingen på egen skole, følger jeg opp ledelsen ved fem andre skoler i Stavanger som tok i mot tilbud om det etter en orientering om prosjektet jeg hadde for skolelederne i Stavanger i august 2010.
Dessuten har jeg hatt innlegg for skolelederne i Haugesund i september, halv dags kurs for Utdanningsforbundets skoleledermedlemmer i Fjell kommune, Hordaland i oktober, samt hatt innspill på sentralt Lederråd i Utdanningsforbundet, på kurs for lederrepresentanter og hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Rogaland, og for lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Stavanger.
Dette har jeg gjort for å få tilbakemeldinger og innspill på prosjektet. Tilbakemeldinger så langt er entydig positive. Det virker som om det vi holder på med på Skeie skole inspirerer andre til å følge opp.
For å tilegne meg et solid faglig grunnlag i det videre arbeidet har jeg kjøpt inn forskningslitteratur og deltatt på Utdanningsakademiets skolelederkonferanse i Oslo 18. og 19.oktober. Videre deltok jeg på Forskningsrådets nasjonale konferanse i Oslo 8.november om ”Hva vet vi om god praksis i barnehage og skole”.
Oppmuntret av arbeidet har jeg dristet meg til å søke om å få bidra med erfaringer fra prosjektet i en workshop på ICP’s verdenskongress for skoleledere i Toronto august 2011. Her er en kort orientering om verdenskongressen hentet fra websiden www.icp2011.ca/
In August 2011, Ontario will host the 10th International Confederation of Principals (ICP) World Convention in Toronto - Leading Student Achievement: An International Odyssey. Principals, vice-principals, education leaders, researchers, academics, policy makers, government representatives and education professionals from around the world will gather in Toronto for this biennial event. The convention will be hosted by the Ontario Principals’ Council (OPC), in partnership with the Catholic Principals’ Council of Ontario (CPCO), l’Association des directions et directions adjointes des écoles franco-ontariennes (ADFO) and the Ministry of Education.
Past ICP conferences have attracted roughly 2,000 participants, but we expect to exceed that number due to our North American location. We hope you will join us for this unique opportunity to gather, share and network with other school leaders from around the globe.
Jeg skal etter at siste referat er skrevet for høsthalvåret analysere erfaringer, metodikk og resultater så langt. Tar trolig kontakt med en forsker på ILS ved Universitetet i Oslo etterpå for kommentarer.
Våren 2011
Trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner følger i alt vesentlig samme mønster som for høsten 2010. Min spesielle utfordring når jeg kommer tilbake fra min utviklingspermisjon i høst er å ta tid til like jevnlige klasseromsobservasjoner som det jeg har hatt anledning til denne høsten.
Jeg har takket ja til å ha et foredrag i Hamar om vurdering for læring og erfaring med trinnsamtalen for Utdanningsforbundet Hedmarks skoleledermedlemmer i mars 2011.
Rundt påsketider vil jeg systematisere og analysere alt skriftlig materiell og skrive en faglig artikkel, først på norsk, kanskje også på engelsk. Bedre Skole vil være et aktuelt sted å publisere den norske artikkelen i. Dersom jeg skriver en engelsk artikkel, vil jeg høre med miljøet på ILS ved Universitetet i Oslo om hvor det kan være aktuelt å sende artikkelen til.
Prosjekt 1 planlegges avsluttet før sommeren 2011.
Underveisrapport prosjekt 2 - essay/bokprosjektet
Essay/bokprosjektet bygges opp rundt tematikken Pedagogikk og politikk, og har arbeidstittelen ”De Store og De Små”. Innenfor denne tematikken vil jeg så tydelig som mulig lansere metodikken ”Konkrete læringsmål, konkrete tilbakemeldinger, konkrete framovermeldinger og elevens evne til egenvurdering” som et egnet verktøy for læring og kvalitetsutvikling av så vel skoler som enkeltelever, i motsetning til standardiseringer og konkurranse gjennom offentliggjøring og rangering av resultater.
Skrivingen baseres på forskning til Andy Hargreaves, Viviane Robinson m.fl, og John Hattie. Innholdsmessig vil prosjektet farges av mine erfaringer fra Trinnsamtaleprosjektet, masteroppgaven og lang skoleledererfaring fra to skoler i Stavanger. Viser til de nevnte inspirasjonskildene beskrevet tidlig i bloggen.
Følgende områder ser ut til å bli kjernepunkter i dette prosjektet:
1. Skrive om hva som virker og ikke virker i elevens læring
2. Skrive om skoleledernes primær- og sekundæroppgaver i perspektivet ”lærende fellesskap og elevens læring”
3. Fokusere på hvordan heve kvaliteten i det store flertallet av norske skoler
4. Vurdere de ideologiske og metodiske forskjellene på kvalitetssikring/kvalitetsvurdering og Vurdering for læring
5. Ha et eget utfordrende kapittel om spenningsforholdet mellom pedagogikk og politikk
Essay/bokprosjektet vil spesielt drøfte hvilke pedagogiske og metodiske tiltak som fremmer læring hos elevene, og hvilke politiske hindringsfaktorer som kan hemme skolene i å lykkes.
Stipendet fra Utdanningsforbundet gjør at jeg i løpet av vinteren, våren og høsten 2011 kommer til å ta ut tid for skriving av essays/bok.
Planen min er at manuset til en essaysamling eller bok vil bli ferdig høsten 2011, etter å ha tatt med meg interessant stoff fra verdenskongressen for skoleledere i Toronto i august 2011.
Når en foreløpig disposisjon er konkretisert våren 2011, vil jeg kontakte forlag (Cappelen Damm, Aschehoug og/eller Universitetsforlaget) for å høre om interessen for å utgi essaysamlingen/boka.
Prosjekt 2 planlegges ferdig senhøstes 2011.
Skrivingen baseres på forskning til Andy Hargreaves, Viviane Robinson m.fl, og John Hattie. Innholdsmessig vil prosjektet farges av mine erfaringer fra Trinnsamtaleprosjektet, masteroppgaven og lang skoleledererfaring fra to skoler i Stavanger. Viser til de nevnte inspirasjonskildene beskrevet tidlig i bloggen.
Følgende områder ser ut til å bli kjernepunkter i dette prosjektet:
1. Skrive om hva som virker og ikke virker i elevens læring
2. Skrive om skoleledernes primær- og sekundæroppgaver i perspektivet ”lærende fellesskap og elevens læring”
3. Fokusere på hvordan heve kvaliteten i det store flertallet av norske skoler
4. Vurdere de ideologiske og metodiske forskjellene på kvalitetssikring/kvalitetsvurdering og Vurdering for læring
5. Ha et eget utfordrende kapittel om spenningsforholdet mellom pedagogikk og politikk
Essay/bokprosjektet vil spesielt drøfte hvilke pedagogiske og metodiske tiltak som fremmer læring hos elevene, og hvilke politiske hindringsfaktorer som kan hemme skolene i å lykkes.
Stipendet fra Utdanningsforbundet gjør at jeg i løpet av vinteren, våren og høsten 2011 kommer til å ta ut tid for skriving av essays/bok.
Planen min er at manuset til en essaysamling eller bok vil bli ferdig høsten 2011, etter å ha tatt med meg interessant stoff fra verdenskongressen for skoleledere i Toronto i august 2011.
Når en foreløpig disposisjon er konkretisert våren 2011, vil jeg kontakte forlag (Cappelen Damm, Aschehoug og/eller Universitetsforlaget) for å høre om interessen for å utgi essaysamlingen/boka.
Prosjekt 2 planlegges ferdig senhøstes 2011.
torsdag 25. november 2010
Trinnsamtalen - Ledelsens tredje refleksjonsrunde
Ledelsen på Skeie skole hadde onsdag 24.november sin refleksjon og vurdering etter tredje runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.
Utgangspunktet var oppfølgingspunktene som trinnene skulle jobbe med i denne perioden:
1. Tydelig pedagogisk klasseledelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering. Hvordan vil trinnet utvide bruken av denne metodikken?
2. Digitale tavler. Hvordan vil trinnet utvide bruken av digitale tavler?
3. Planleggings-/refleksjonstiden på trinnet. Hvordan vil trinnet systematisere planleggings-/refleksjonstiden som brukes til forberedelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering?
Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Noen av trinnene har utviklet og tatt i bruk systemer for utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering. De samme trinnene har også sett at konkrete kjennetegn/kriterier på måloppnåelse må knyttes direkte til læringsmålene, som utgangspunkt for elevenes egenvurdering, og som grunnlag for lærerens konkrete tilbake- og framovermeldinger.
Noen trinn har også tatt i bruk metodikken i andre fag (engelsk, matematikk og i utvikling av sosial kompetanse)
Om digitale tavler som metodisk verktøy
De digitale tavlene brukes daglig, men den interaktive muligheten i tavlene kan anvendes i flere sammenhenger. Målet må være at elevene også lærer seg å bruke de interaktive funksjonene. Små tekniske hindringsfaktorer som at noen penner ikke virker, og at tavlene må kalibreres på ny når nye pc’er koples til, kan løses.
Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Den avsatte planleggings-/refleksjonstiden på trinnet utnyttes i følge lærerne ikke strukturert nok. Ledelsen undrer seg noe over hvorfor trinnene ikke gjør det, og har noen spørrende tilnærmeringer til hvordan den avsatte tiden i arbeidstidsavtalen på tirsdager kan øke refleksjonsnivået:
- Er det behov for at en av lærerne på trinnet gjennom en trinnlederfunksjon får ansvar for at trinnet bruker tirsdagstiden til drøfting, refleksjon, utvikling og oppfølging av konkrete læringsmål (inkl. kjennetegn/kriterier), konkrete tilbake- og framovermeldinger, og til utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering?
- Er det behov for å sette opp en form for sjekkliste på refleksjonspunkter? Eksempelvis:
* Tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* Avklare formålet med hver læringsøkt
* Bli enige på trinnet om konkrete kjennetegn/kriterier som knyttes til læringsmålene, som lærerne bruker i tilbake- og framovermeldingene, og som elevene bruker i sin egenvurdering
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid?
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid fordi vi ikke har utviklet et felles språk (felles forståelse av begrep som læringsarbeid, læringsmål, vurdering for læring, forventninger og ambisjoner på elevens vegne, tilpasset opplæring, elevens egenvurdering m.fl)?
- Er en eventuell mangel på felles språk en sentral eller perifer forklaring på hvorfor vi ikke i større grad får til en delingskultur av erfaringer og undervisningsopplegg?
- Blir det sett på som en trussel å måtte endre sin praksis i klasserommet?
Oppfølgingspunkter i neste runde klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler:
1. Ta i bruk tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet i flere fagområder. Tydelig pedagogisk ledelse kommer til uttrykk ved å
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
2. Ta i bruk de interaktive funksjonene i de digitale tavlene
3. Planleggings- og refleksjonstiden
Ta stilling til spørsmålene i dette referatet, og følge opp egne konklusjoner om hvordan bruke planleggings- og refleksjonstiden på trinnet
Neste oppsummeringssamtale i ledelsen er onsdag 15.desember
Utgangspunktet var oppfølgingspunktene som trinnene skulle jobbe med i denne perioden:
1. Tydelig pedagogisk klasseledelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering. Hvordan vil trinnet utvide bruken av denne metodikken?
2. Digitale tavler. Hvordan vil trinnet utvide bruken av digitale tavler?
3. Planleggings-/refleksjonstiden på trinnet. Hvordan vil trinnet systematisere planleggings-/refleksjonstiden som brukes til forberedelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering?
Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Noen av trinnene har utviklet og tatt i bruk systemer for utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering. De samme trinnene har også sett at konkrete kjennetegn/kriterier på måloppnåelse må knyttes direkte til læringsmålene, som utgangspunkt for elevenes egenvurdering, og som grunnlag for lærerens konkrete tilbake- og framovermeldinger.
Noen trinn har også tatt i bruk metodikken i andre fag (engelsk, matematikk og i utvikling av sosial kompetanse)
Om digitale tavler som metodisk verktøy
De digitale tavlene brukes daglig, men den interaktive muligheten i tavlene kan anvendes i flere sammenhenger. Målet må være at elevene også lærer seg å bruke de interaktive funksjonene. Små tekniske hindringsfaktorer som at noen penner ikke virker, og at tavlene må kalibreres på ny når nye pc’er koples til, kan løses.
Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Den avsatte planleggings-/refleksjonstiden på trinnet utnyttes i følge lærerne ikke strukturert nok. Ledelsen undrer seg noe over hvorfor trinnene ikke gjør det, og har noen spørrende tilnærmeringer til hvordan den avsatte tiden i arbeidstidsavtalen på tirsdager kan øke refleksjonsnivået:
- Er det behov for at en av lærerne på trinnet gjennom en trinnlederfunksjon får ansvar for at trinnet bruker tirsdagstiden til drøfting, refleksjon, utvikling og oppfølging av konkrete læringsmål (inkl. kjennetegn/kriterier), konkrete tilbake- og framovermeldinger, og til utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering?
- Er det behov for å sette opp en form for sjekkliste på refleksjonspunkter? Eksempelvis:
* Tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* Avklare formålet med hver læringsøkt
* Bli enige på trinnet om konkrete kjennetegn/kriterier som knyttes til læringsmålene, som lærerne bruker i tilbake- og framovermeldingene, og som elevene bruker i sin egenvurdering
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid?
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid fordi vi ikke har utviklet et felles språk (felles forståelse av begrep som læringsarbeid, læringsmål, vurdering for læring, forventninger og ambisjoner på elevens vegne, tilpasset opplæring, elevens egenvurdering m.fl)?
- Er en eventuell mangel på felles språk en sentral eller perifer forklaring på hvorfor vi ikke i større grad får til en delingskultur av erfaringer og undervisningsopplegg?
- Blir det sett på som en trussel å måtte endre sin praksis i klasserommet?
Oppfølgingspunkter i neste runde klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler:
1. Ta i bruk tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet i flere fagområder. Tydelig pedagogisk ledelse kommer til uttrykk ved å
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
2. Ta i bruk de interaktive funksjonene i de digitale tavlene
3. Planleggings- og refleksjonstiden
Ta stilling til spørsmålene i dette referatet, og følge opp egne konklusjoner om hvordan bruke planleggings- og refleksjonstiden på trinnet
Neste oppsummeringssamtale i ledelsen er onsdag 15.desember
Abonner på:
Innlegg (Atom)