Pedagogikk og politikk

Valgene i norsk skolepolitikk gjøres i stor grad på bakgrunn av internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSS, PIRLS, TALIS m.fl.), og internasjonale politiske strømninger og bevegelser.

Anthony Giddens ”The Third Way” er en slik internasjonal strømning. Ideen var å kople sammen motsetninger som offentlig styring og markedskrefter, selvstendig ansvar og resultatstyring, grasrotinitiativ og toppstyring. Slik ble det ikke i utdanningssektoren.
I utdanningssektoren utviklet denne dualiteten seg raskt til rigide, toppstyrte og ineffektive systemer, som Andy Hargreaves og medforfatter Dennis Shirley i boka "The Fourth Way - the Inspiring Future of Education" kaller skolepolitiske avsporinger (”distracters”). De trekker det så langt at begrep som perversitet nevnes.
Skolens bærekraftige utvikling trues i følge dem av tre faktorer – autokratiet, teknokratiet og feilslutninger ved oppnåelse av kortvarige og flyktige skolepolitiske mål.
Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen, teknokratiet fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse, mens erfaringen ved å nå kortsiktige og flyktige politiske mål (”the path of effervescence”) reduserer skoleutvikling til en stemningsbølge.

Jeg hevder som nevnt at norsk skolepolitikk påvirkes av denne strømningen, slik som det svenske og danske skolesystemet også blir. Og det engelske, det USAianske, det kanadiske og andre angloamerikanske land.
Erfaringene fra land som har fulgt disse strømningene er nedslående. Debatten om hva som kan gjøres for å forbedre kvaliteten i skolen og øke elevenes læringsutbytte går høyt i alle disse landene, men tiltakene som foreslås er påfallende fantasiløse. De fleste forslagene knyttes til mer autokrati, mer teknokrati og mer kortsiktige og flyktige måloppnåelser.

Det trenger elevene ikke. Det trenger skolens ansatte ikke. Det trenger skolesystemet ikke. Det trenger framtiden ikke.
Elevene trenger systematiske og entusiastiske lærere. Lærerne trenger læringskompetente skoleledere med relasjonelle ferdigheter, skolene trenger inkluderende og støttende status i samfunnet, og framtiden trenger bærekraftig skoleutvikling.

På denne bloggen vil det komme forslag til bedre grep for å øke elevenes læringsutbytte og heve kvaliteten i skolen.