Ledelsen på Skeie skole hadde torsdag 23.september sin refleksjon og vurdering etter første runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.
Referat fra alle trinnsamtalene ligger tilgjengelig for alle ansatte på "it's learning". Her er hovedpunktene etter refleksjonen:
Begrepsavklaringer
1. Ha et sterkt, bevisst læringsfokus i klasserommet
Varierte læringsaktiviteter fører til at de konkrete læringsmålene oppnås. Elevenes ulike læringsstrategier speiles gjennom lærerens valg av metoder.
Et bevisst læringsfokus forutsetter god klasseledelse med en tydelig felles start av timen, varierte læringsaktiviteter og en felles oppsummerende avslutning.
Klasserommets møblering og inntrykk fra veggene reflekterer læringsmiljøet.
2. Opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
Trinnet har et overordnet ansvar for at elevene erfarer de sterke faglige, pedagogiske og metodiske sider hos lærerne sine. For å sikre best mulig læringsresultater for elevene jobber alle for å nå målene i LK06 (Kunnskapsløftet) og i de lokale læreplanene, inkl. sosial kompetanseplan og Zeroplanen. Lærernes individuelle særpreg ivaretas innenfor skolens felles mål.
Skolens kollektive rammer er først og fremst læreplanene, vurderingsforskriften, arbeidstidsavtalen, ordensreglene, vedtakene i driftsstyret inkl. budsjettet, bygningenes fysiske muligheter og utearealet.
3. Opptre pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
Å opptre pedagogisk og metodisk modig er å være mentalt klar for å gjøre de forandringer hos seg selv som skaper forbedringer i læringsarbeidet. Å bruke digitale tavler jevnlig er et konkret eksempel på å opptre pedagogisk og metodisk modig. Andre eksempler er å bruke "matte"kassa og andre metodiske hjelpemidler, å bruke mulighetene i naturfagsatriet, og å endre på planer som ikke virker.
Det beste læringsøkten er når elevene erfarer sin lærer tydelig og entusiastisk i opplegget for timen.
4. Tilbakemeldinger og framovermeldinger
Tilbakemeldingen er først og fremst veldig konkret. ”Dette er bra fordi…..” Dernest er tilbakemelding systematisk. Den bygger på de tidligere gitte tilbakemeldingene. Så er tilbakemeldingen jevnlig, oftest ved korte muntlige kommentarer gjennom dagen. Det forutsetter at læreren og eleven gjennom framovermelding blir enig om hva som kan forbedres og hvordan fram til neste tilbakemelding. Framovermelding er konkret hjelp/veiledning til eleven om hvordan nå det nærmeste læringsmålet.
Uketester, målprøver og andre sjekker med poengskåre er supplement til tilbakemeldingene.
Læringsmålene og vurderingskriteriene presenteres alltid på forhånd og danner grunnlaget for elevens vurdering av sin egen framgang.
Arbeidsplanen utformes slik at den er lett å følge for alle elevene. Den gir rom for både individuell og felles læringssituasjoner. Det er enkelt å gi umiddelbare tilbakemeldinger og framovermeldinger.
Om klasseromsobservasjonene
Noen har kommet langt i å følge opp punktene etter første trinnsamtale. Andre må jobbe mer med det.
Ønsker å se en klasseledelse der læringsmål blir tydelig presentert – slik at elevene vet hva de skal lære og hvorfor, om hvordan de skal jobbe, der korte, konkrete og systematiske tilbakemeldinger og framovermeldinger til eleven brukes aktivt, og der elevene gjøres i stand til å vurdere sin egen framgang. Bør drøfte dette på neste trinnsamtale.
Generelt kan klasserommene ha mer inspirerende vegger. ”Talking walls” er et pedagogisk fenomen i New Zealand, og gode ideer kan hentes derfra.
Ledelsen kan bli tydeligere på at trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene spesielt knyttes til den lokale læreplanen i lesing.
Punkter i neste trinnsamtale
Trinnsamtalene brukes til å fremme læring på organisasjonsnivå, og skal inneholde refleksjoner, egenvurderinger, tilbakemeldinger og framovermeldinger. Derfor skal samtalen være positiv, konstruktiv og konkret. Følgende punkter tas inn i andre runde av samtaler, som begynner tirsdag 28.september og avsluttes tirsdag 19.oktober:
* Lærernes egen refleksjon rundt det vi ble enige om på forrige trinnsamtale. Stikkord: Læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og elevens egenvurdering.
Jf .”I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.”
* Ledelsens tilbakemelding og framovermelding på bakgrunn av trinnets refleksjon og egen klasseromsobservasjon
* Forslag på hva det skal jobbes konkret med fram til neste trinnsamtale?
• Læringsfokus
• Digitale tavler (være modig pedagogisk og metodisk)
• Hvordan bruke arbeidsplaner og samtidig gi elevene jevnlig, konkret og systematisk tilbakemelding og framovermelding
• Hvordan bruke arbeidsplaner og samtidig øve elevene i egenvurdering?
• Det fysiske læringsmiljøet i klasserommet
Ledelsens neste oppsummeringssamtale gjøres onsdag 20.oktober.
mandag 27. september 2010
onsdag 15. september 2010
Bærekraftig skoleutvikling
Bærekraftig skoleutvikling brukes i denne bloggen som et samlebegrep på de metodiske tiltak i skolen som fører til varig bedre læringsresultater hos eleven. Den bygger på tilegnet erfaring og ny skoleforskning heller enn på flyktige politiske vedtak, og fremmer et lærende fellesskap hos de ansatte.
Den metodikken vi prøver ut på Skeie skole nå -
* faste klasseromsobservasjoner
* faste trinnsamtaler mellom ledelsen og lærerne på trinnet
* praksisen med konkrete mål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og
* egenvurdering/refleksjon både i trinnsamtalene og i klasserommene
vil vise om det kan bli et bærekraftig redskap for bedre læring hos eleven, læreren og ledelsen.
Fem andre skoler i Stavanger har også vist interesse for metodikken. Erfaringene fra arbeidet på Skeie og eventuelt de fem andre skolene vil bli analysert og samlet i en artikkel på nyåret. Dermed er det ene prosjektet i utviklingspermisjonen presentert.
Det andre prosjektet knyttes til Andy Hargreaves utsagn i boka "The fourth way - the Inspiring Future for Educational Change" der han hevder at flyktige skolepolitiske vedtak i for mange tilfeller heller forstyrrer, avleder og forhindrer bærekraftig skoleutvikling enn å skape den (s.23 og 45). Jeg deler hans syn i boka.
Gjennomsnittsresultatene i norsk skole er ikke tilfredsstillende sett i et internasjonalt perspektiv. Det bør derfor være et mål i norsk skolepolitikk at læringsresultatene i gjennomsnittsskolen heves betydelig, og at bærekraftig skoleutvikling etableres for å løfte bredden av norsk skole. Min påstand er at det gjøres ikke i dag.
Skole er en stor politisk og partipolitisk sak både lokalt og nasjonalt, og fra mitt ståsted som rektor blir det feil når politiske vedtak heller enn yrkeserfaring og forskning får avgjørende betydning på skoleutviklingen.
Derfor blir mitt andre prosjekt å bruke forskning i kombinasjon med egen skoleledererfaring for å peke på hva som virker og hva som ikke virker i utvikling av norsk skole. Kanskje det kan bidra til å heve statusen i skolen at skoleerfaring i kombinasjon med skoleforskning i større grad får dominere skoleutvikling i framtiden?
Her er den foreløpige litteraturlisten
Andy Hargreaves. The Fourth Way - The Inspiring Future for Educational Change (2009)
John Hattie. Visible learning - A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement (2009)
Viviane Robinson m.fl. School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why (2009)
Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe. Riktig Rektor? (2010)
Ole Kristian Bergem og Cecilie Dalland. Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Hva gjør vi? (2010)
Artikler fra Bedre Skole
Internasjonale undersøkelser som TALIS, PISA og TIMSS
Berlingske Tidende. Folkeskolen kører på 2. klasse - artikkelsamling om forholdene i dansk skole (2010)
Arundahti Roy. The God of Small Things (1998)
Torbjørn Egner. Folk og røvere i Kardemomme by
Den metodikken vi prøver ut på Skeie skole nå -
* faste klasseromsobservasjoner
* faste trinnsamtaler mellom ledelsen og lærerne på trinnet
* praksisen med konkrete mål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og
* egenvurdering/refleksjon både i trinnsamtalene og i klasserommene
vil vise om det kan bli et bærekraftig redskap for bedre læring hos eleven, læreren og ledelsen.
Fem andre skoler i Stavanger har også vist interesse for metodikken. Erfaringene fra arbeidet på Skeie og eventuelt de fem andre skolene vil bli analysert og samlet i en artikkel på nyåret. Dermed er det ene prosjektet i utviklingspermisjonen presentert.
Det andre prosjektet knyttes til Andy Hargreaves utsagn i boka "The fourth way - the Inspiring Future for Educational Change" der han hevder at flyktige skolepolitiske vedtak i for mange tilfeller heller forstyrrer, avleder og forhindrer bærekraftig skoleutvikling enn å skape den (s.23 og 45). Jeg deler hans syn i boka.
Gjennomsnittsresultatene i norsk skole er ikke tilfredsstillende sett i et internasjonalt perspektiv. Det bør derfor være et mål i norsk skolepolitikk at læringsresultatene i gjennomsnittsskolen heves betydelig, og at bærekraftig skoleutvikling etableres for å løfte bredden av norsk skole. Min påstand er at det gjøres ikke i dag.
Skole er en stor politisk og partipolitisk sak både lokalt og nasjonalt, og fra mitt ståsted som rektor blir det feil når politiske vedtak heller enn yrkeserfaring og forskning får avgjørende betydning på skoleutviklingen.
Derfor blir mitt andre prosjekt å bruke forskning i kombinasjon med egen skoleledererfaring for å peke på hva som virker og hva som ikke virker i utvikling av norsk skole. Kanskje det kan bidra til å heve statusen i skolen at skoleerfaring i kombinasjon med skoleforskning i større grad får dominere skoleutvikling i framtiden?
Her er den foreløpige litteraturlisten
Andy Hargreaves. The Fourth Way - The Inspiring Future for Educational Change (2009)
John Hattie. Visible learning - A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement (2009)
Viviane Robinson m.fl. School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why (2009)
Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe. Riktig Rektor? (2010)
Ole Kristian Bergem og Cecilie Dalland. Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Hva gjør vi? (2010)
Artikler fra Bedre Skole
Internasjonale undersøkelser som TALIS, PISA og TIMSS
Berlingske Tidende. Folkeskolen kører på 2. klasse - artikkelsamling om forholdene i dansk skole (2010)
Arundahti Roy. The God of Small Things (1998)
Torbjørn Egner. Folk og røvere i Kardemomme by
torsdag 9. september 2010
Trinnsamtalene i august/september 2010
Første runde trinnsamtaler på Skeie skole gjøres 31.august, 7.september, 8.september og 14.september. Ledelsens oppsummering etter første runde gjøres 21.september, og den kommenteres deretter på bloggen. Ny runde begynner tirsdag 28.september
For å utvikle oss som et sterkt lærende fellesskap må vi ha noen felles begreper å utvikle oss fra. Derfor starter vi første trinnsamtale med noen begrepsavklaringer knyttet til verdigrunnlaget vårt. Vi skal drøfte oss fram til felles forståelse av
• Hva betyr det å ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
• Hva betyr det å opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• Hva betyr det å være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• Hva betyr tilbakemeldinger og framovermeldinger for lærerne og for elevene
Vi drøfter forslaget om først å bruke vår lokale læreplan i lesing som utgangspunkt for tilbakemeldinger og framovermeldinger til elevene.
Vi tar dessuten en avklaringsrunde om hvordan trinnene disponerer sine lærer-, assistent- og miljøterapeutressurser mest læringseffektivt.
Til slutt avtales tid for klasseromsobservasjoner
De neste trinnsamtalene tar utgangspunkt i lederens tilbakemelding og framovermelding, klasseromsobservasjon og lærernes egen vurdering av oppfølging etter forrige trinnsamtale. Innholdet skal være konkret og detaljert. Da er vi for alvor i gang.
For å utvikle oss som et sterkt lærende fellesskap må vi ha noen felles begreper å utvikle oss fra. Derfor starter vi første trinnsamtale med noen begrepsavklaringer knyttet til verdigrunnlaget vårt. Vi skal drøfte oss fram til felles forståelse av
• Hva betyr det å ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
• Hva betyr det å opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• Hva betyr det å være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• Hva betyr tilbakemeldinger og framovermeldinger for lærerne og for elevene
Vi drøfter forslaget om først å bruke vår lokale læreplan i lesing som utgangspunkt for tilbakemeldinger og framovermeldinger til elevene.
Vi tar dessuten en avklaringsrunde om hvordan trinnene disponerer sine lærer-, assistent- og miljøterapeutressurser mest læringseffektivt.
Til slutt avtales tid for klasseromsobservasjoner
De neste trinnsamtalene tar utgangspunkt i lederens tilbakemelding og framovermelding, klasseromsobservasjon og lærernes egen vurdering av oppfølging etter forrige trinnsamtale. Innholdet skal være konkret og detaljert. Da er vi for alvor i gang.
søndag 5. september 2010
Trinnsamtalen - systematisk oppfølging av lærerne
OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) viser blant annet at:
• norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse
• norsk skoleledelse overveiende er av administrativ karakter, og gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene
Den New Zealandske forskningsrapporten "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why"viser
• sterk effekt når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser
• moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid
Skoleledelsen på Skeie skole har gjort noen grep for å systematisere tilbakemeldings- og framovermeldingspraksis på egen skole. Vi har laget en modell for månedlige tilbakemeldinger og framovermelding til lærerne, kort kalt for Trinnsamtalen.
Trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene er det viktigste tiltaket i den pedagogiske ledelsen av skolen, og har som mål å bruke forventningene i vurderingsforskriften til å oppnå ferdighetsmålene og kompetansemålene i skolens planer for lesing, skriving, norsk, matematikk, kunst og håndverk og sosial kompetanse.
Forventningene i vurderingsforskriften er oppsummert at elevenes forutsetning for å lære styrkes dersom de :
• forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
• får råd om hvordan de kan forbedre seg
• vurderer eget arbeid og utvikling
Verdigrunnlaget i trinnsamtalene er ”Den gule tråden” på Skeie skole, som er å
• være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.
Rektor og de to avdelingslederne har fordelt ansvaret for oppfølging av trinnene. Trinnsamtalene er lagt inn på skolens halvårsplan. Det settes av minimum 60 minutter til det månedlige oppfølgingsmøtet mellom ledelsen og trinnene og det føres kort referat fra hvert møte etter fast mal. Referatet legges på it’s learning
Ledelsen har egne, månedlige erfaringsutvekslinger med utgangspunkt i trinnsamtalene
De månedlige samtalene erstatter funksjonene til plangruppa, avdelingsmøtene og delvis medarbeidersamtalene, og danner grunnlag for en kontinuerlig, systematisk tilbakemelding og framovermelding til elevene.
Trinnsamtalen er det viktigste pedagogiske ledelsesgrepet vi gjør på Skeie skole, og den danner rammen for en forventet varig, bærekraftig utvikling av Skeie skole. Det skal jeg forske på i utviklingspermisjonen.
• norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse
• norsk skoleledelse overveiende er av administrativ karakter, og gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene
Den New Zealandske forskningsrapporten "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why"viser
• sterk effekt når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser
• moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid
Skoleledelsen på Skeie skole har gjort noen grep for å systematisere tilbakemeldings- og framovermeldingspraksis på egen skole. Vi har laget en modell for månedlige tilbakemeldinger og framovermelding til lærerne, kort kalt for Trinnsamtalen.
Trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene er det viktigste tiltaket i den pedagogiske ledelsen av skolen, og har som mål å bruke forventningene i vurderingsforskriften til å oppnå ferdighetsmålene og kompetansemålene i skolens planer for lesing, skriving, norsk, matematikk, kunst og håndverk og sosial kompetanse.
Forventningene i vurderingsforskriften er oppsummert at elevenes forutsetning for å lære styrkes dersom de :
• forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
• får råd om hvordan de kan forbedre seg
• vurderer eget arbeid og utvikling
Verdigrunnlaget i trinnsamtalene er ”Den gule tråden” på Skeie skole, som er å
• være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.
Rektor og de to avdelingslederne har fordelt ansvaret for oppfølging av trinnene. Trinnsamtalene er lagt inn på skolens halvårsplan. Det settes av minimum 60 minutter til det månedlige oppfølgingsmøtet mellom ledelsen og trinnene og det føres kort referat fra hvert møte etter fast mal. Referatet legges på it’s learning
Ledelsen har egne, månedlige erfaringsutvekslinger med utgangspunkt i trinnsamtalene
De månedlige samtalene erstatter funksjonene til plangruppa, avdelingsmøtene og delvis medarbeidersamtalene, og danner grunnlag for en kontinuerlig, systematisk tilbakemelding og framovermelding til elevene.
Trinnsamtalen er det viktigste pedagogiske ledelsesgrepet vi gjør på Skeie skole, og den danner rammen for en forventet varig, bærekraftig utvikling av Skeie skole. Det skal jeg forske på i utviklingspermisjonen.
fredag 3. september 2010
Framover med norsk skole!
Utviklingsområder
Skeie skole i Stavanger er min rektorplass. Fra nå av og fram til nyttår ledes skolen av våre to dyktige avdelingsledere, mens jeg benytter meg av den gode utviklingspermisjonsordningen som vi har i Stavanger.
De kommende fire månedene skal jeg bruke tiden til å jobbe med:
- Elevvurdering i form av systematisk tilbakemelding og framovermelding
- Oppfølging av de ansatte gjennom ledelsens månedlige, strukturerte trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner
- Forskningsstudier av hva som virker best for god læring
- Analyse av gråsonen mellom skolepolitikk og pedagogikk
Ambisjonene
Ambisjonene for utviklingsarbeidet i permisjonstiden er høye: Det mest "hårete" målet er å bidra til å forbedre norsk skole.
Det mest realistiske målet er å bruke permisjonstiden til å få til en bærekraftig utvikling på Skeie skole.
Noe av tiden skal dessuten brukes til å lese skoleforskningsrapporter og gjøre egen skoleforskning i "light" versjon.
Om forskningen
Forskningen skal ta utgangspunkt i hvilken påvirkning skolelederne har på elevenes læringsutbytte. Det foreligger relativt lite forskning på området. Den kanskje mest aktuelle forskningsrapporten på dette feltet er skrevet i New Zealand og har som tittel "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why".
Denne rapporten sammen med deler av innholdet i Andy Hargreaves bok "The fourth way" - det som omhandler bærekraftig ledelse og skoleutvikling - og OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey), danner det teoretiske grunnlaget for forskningen.
Jeg vil på egen skole, og delvis på seks andre skoler i Stavanger, prøve ut om Skeie skoles modell for systematisk tilbakemelding og framovermelding til lærerne, basert på jevnlige klasseromsobservasjoner og månedlige trinnsamtaler, fører til mer systematisk tilbakemelding og framovermelding til elevene - og dermed til økt læringsutbytte for elevene.
De første trinnsamtalene på Skeie skole ble holdt 31.august, og ny runde med trinnsamtaler gjennomføres tirsdag 7.september. Datoene for trinnsamtalene ligger inne på skolens halvårsplan. Klasseromsobservasjonene begynner vi med mandag 6.september.
Senere på mandagen skal jeg ha det første møtet med en annen Stavangerskole. Da er jeg i gang med forskningen. Mer info om forskningen og om arbeidet med de andre punktene presenteres fortløpende på bloggen.
Skeie skole i Stavanger er min rektorplass. Fra nå av og fram til nyttår ledes skolen av våre to dyktige avdelingsledere, mens jeg benytter meg av den gode utviklingspermisjonsordningen som vi har i Stavanger.
De kommende fire månedene skal jeg bruke tiden til å jobbe med:
- Elevvurdering i form av systematisk tilbakemelding og framovermelding
- Oppfølging av de ansatte gjennom ledelsens månedlige, strukturerte trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner
- Forskningsstudier av hva som virker best for god læring
- Analyse av gråsonen mellom skolepolitikk og pedagogikk
Ambisjonene
Ambisjonene for utviklingsarbeidet i permisjonstiden er høye: Det mest "hårete" målet er å bidra til å forbedre norsk skole.
Det mest realistiske målet er å bruke permisjonstiden til å få til en bærekraftig utvikling på Skeie skole.
Noe av tiden skal dessuten brukes til å lese skoleforskningsrapporter og gjøre egen skoleforskning i "light" versjon.
Om forskningen
Forskningen skal ta utgangspunkt i hvilken påvirkning skolelederne har på elevenes læringsutbytte. Det foreligger relativt lite forskning på området. Den kanskje mest aktuelle forskningsrapporten på dette feltet er skrevet i New Zealand og har som tittel "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why".
Denne rapporten sammen med deler av innholdet i Andy Hargreaves bok "The fourth way" - det som omhandler bærekraftig ledelse og skoleutvikling - og OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey), danner det teoretiske grunnlaget for forskningen.
Jeg vil på egen skole, og delvis på seks andre skoler i Stavanger, prøve ut om Skeie skoles modell for systematisk tilbakemelding og framovermelding til lærerne, basert på jevnlige klasseromsobservasjoner og månedlige trinnsamtaler, fører til mer systematisk tilbakemelding og framovermelding til elevene - og dermed til økt læringsutbytte for elevene.
De første trinnsamtalene på Skeie skole ble holdt 31.august, og ny runde med trinnsamtaler gjennomføres tirsdag 7.september. Datoene for trinnsamtalene ligger inne på skolens halvårsplan. Klasseromsobservasjonene begynner vi med mandag 6.september.
Senere på mandagen skal jeg ha det første møtet med en annen Stavangerskole. Da er jeg i gang med forskningen. Mer info om forskningen og om arbeidet med de andre punktene presenteres fortløpende på bloggen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)