torsdag 20. september 2012

Ny bok fra John Hattie - bokanmeldelse del 1

Visible Learning for Teachers - Maximizing impact on learning

Professor John Hattie fra New Zealand skapte gjennom boka Visible Learning (2009) en ny målestokk på hva som virker best på elevenes læring. Metaanalysene av de rundt femti tusen større og mindre internasjonale studiene over en 15 års periode, og syntesene av dem igjen er sannsynligvis ett av de største utdanningsforskningsarbeidene gjort noensinne. Den statistiske bearbeidingen av det enorme datagrunnlaget, og den oppsummerende listen med rundt 140 rangerte grep for effektiv læring, har i etterkant skapt bølger av faglige og politiske diskusjoner om hvordan følge opp det som virker best på elevenes læring.

Svært mange skoler i både engelsktalende og ikke-engelsktalende land har drøftet innholdet i det omfattende forskningsarbeidet, og forskerteamet til John Hattie har hatt mange oppdrag i etterkant av lanseringen (Debra Masters, en av Hatties nære medarbeidere, hadde sammen med James Nottingham – kjent britisk kursholder, forfatter og leder av foretaket Challenging Learning – et heldagskurs i Visible Learning på Klingenberg kino i Oslo i november 2011).

På bakgrunn av de mange erfaringene som forskerteamet gjorde i den omfattende kursvirksomheten etter at Visible Learning ble lansert, skrev Hattie boka ”Visible Learning for Teachers – Maximizing impact on learning” for lærere (og ledere) om hvordan sentrale forskningsfunn i Visible Learning kan overføres til praksis i klasserommet.



Hvor begynner jeg og hvordan skal det se ut?

Hovedtilnærmingen i boka er orientert ut fra to spørsmål som oppsummerer det de fleste ønsket svar på i forbindelse med oppfølgingsoppdragene på skoler i New Zealand og Australia: “Where do I start? “, og “What does Visible Learning look like in a school? “

Hatties enkle svar på første spørsmål er “Know thy impact“ – Vit hvilken avgjørende innflytelse lærere har på elevenes læring. Begrunnelsene bak svaret er likevel så dyptgripende at jeg av og til skulle ønske at politikeres enkle testing-og-rangering-løsninger var alt som skulle til for å øke elevenes læring, men slik er ikke læringens natur.

Boka tegner ikke et bilde av superlæreren, selv om det kan virke sånn. Lista legges høyt i forhold til forventningene om lærerens profesjonsetiske innstilling til læringsarbeidet. Lærernes ”mind frames” er avgjørende for å lykkes. Hattie bruker begreper som “passionate“, ”dedicated” og ”committed” for å beskrive den profesjonsetiske tilnærmingen til arbeidet. I det legger han at læreren gir elevene meningsfulle faglige utfordringer hver dag, at læreren følger elevene opp med konkrete tilbakemeldinger til elevene som – vel å merke – elevene selv oppfatter som hjelp til å komme videre, at læreren oppfatter og tar hensyn til tilbakemeldingene som elever kommer med gjennom spørsmål og kommentarer til læreren (”Teachers need to enhance their evaluation skills about the effects that they have on students. Only then are the teachers best equipped to know what to do next to enhance students’ learning”), at læreren vet hvor elevene befinner seg på veien til læringsmålene og sørger for at elevene også vet det, at læreren bruker elevenes tilegnede kunnskap (det som kalles førkunnskap) når ny læring skal oppnås, og at læreren skaper et klima i klasserommet der feil og misforståelser ses på som kilder til ny læring. Alle disse punktene har hver for seg høy effekt på læringen, viser forskningen i Visible Learning.

Forskningsfunn i Visible Learning er utgangspunktet for den systematiske tilretteleggingen i Visible Learning for Teachers. Visible Learning for Teachers er bygget systematisk opp for å hjelpe leseren i måter å tenke, planlegge, gjennomføre og bearbeide et effektivt læringsarbeid på. Hvert av de ni kapitlene inneholder referanser til aktuell forskning, presenterer tolkning og overfører funn fra Visible Learning til praksis i klasserommet, legger fram sjekklister som grunnlag for vurdering av eget læringsarbeid og foreslår øvelser og oppgaver som hjelp til “Where do I start? “


 


 

Ny bok fra John Hattie - bokanmeldelse del 2

Visible Learning for Teachers - Maximizing impact on learning


Utfordrende kunnskap


Innholdet utfordrer og aktiverer lesernes forståelse for læring sterkt. Eksempelvis viser funn fra Visible Learning at robuste lærer–elevrelasjoner er en avgjørende faktor for effektiv læring. I Hatties statistiske bearbeiding har lærer–elevrelasjonen en læringseffekt d=0,72. Dette er en læringseffekt høyt over d=0,40 som settes som et statistisk minstemål for ønsket læringseffekt.

Eksempelet er utfordrende fordi vi møter en forskers hverdag der læringseffekt blir målt statistisk, en metodisk måling som er fremmed i vår vanlige skolehverdag. Det er utfordrende fordi vi samtidig ønsker å tilegne oss og ta i bruk troverdige forskningsresultater som utvikler vår læringspraksis og profesjon. Derfor dukker spørsmålet naturlig opp om den statistiske beregningsmåten er gyldig, om den er til å tro på. Hattie gir oss mulighet til å prøve det ut selv, i våre egne klasserom. I ett av bokas seks vedlegg beskriver han framgangsmåten for å beregne effekten på læringen, og på begrunnelse for å gjøre det. Og begrunnelsen for å gjøre det er nært knyttet til svaret på det andre spørsmålet “What does Visible Learning look like in a school? “.

Det er ingen forutsetning at lærere skal bruke en statistisk metode for å beregne læringseffekt, men boka uttrykker et ufravikelig krav om at læreren må vite at undervisningen fører til forventet læring, og at det kan føres evidens for det. Evidensbasert læring er et av svarene på spørsmålet “What does Visible Learning look like in a school? “.

Et annet svar på spørsmålet er å vite hvordan gapet mellom hva eleven allerede kan og det eleven skal lære, tettes. For å lykkes effektivt med å tette gapet mellom nåværende og ønsket læring, tydeliggjør boka at samspillet mellom overflatelæring og dybdelæring ivaretas. Funnene i Visible Learning viser at læringsarbeidet generelt domineres av det som kalles overflatelæring, altså ved å legge vekt på reproduktiv kunnskap. Reproduktiv kunnskap satt i system med dybdelæring, der elevene ved å bruke overflatelæringen selv evner å konstruere sin egen nye forståelse, har høy læringseffekt. Til det trenger elevene hjelp av læreren, mest for å utvikle et mangfold av læringsstrategier. Hatties forskning rundt læringsstrategier går i retning av at de mest effektive læringsstrategiene er elevens evne til selv å sette seg realistiske læringsmål, elevens evne til å kunne vurdere hvorvidt prosessen i læringen fører til målet, elevens evne til å konsentrere seg, og elevens evne til å arbeide målrettet, med andre ord utvikle elevens selvregulering. Dette kan elevene ifølge Hattie øves opp til når læringsmålene er konkrete, når elevene har forstått formålet med det de skal lære, og når elevene forstår og bruker kriterier på hva som kjennetegner læringsmålet. Et effektivt grep for å skape forståelse for læringen er i boka presentert som ”backward design”. Det betyr å begynne en læringsøkt med å skape en felles forståelse for hva sluttresultatet på læringen skal være, og deretter utvikle elevenes ulike veier fram til målet.


Advarer mot enkel testing

Bokas siste kapittel gir klare råd til ledere om hvordan begynne en endringsprosess i utviklingen av skoler til lærende fellesskap. Innfallsvinkelen er å bli kjent med hvordan lærernes tilbakemeldinger påvirker elevenes læring, og bruke resultatene fra standardiserte prøver til å vurdere læringseffekten. Videre legger boka vekt på å utvikle hele skolen til et lærende fellesskap, som forutsetter systematisk tålmodighet og at alle trekkes med i prosessene. I alt endringsarbeid finnes det feller man kan falle i, og boka nevner flere.

Én felle er å oppfatte evidensbasert læring som synonymt med mer testing og fristelsen deretter til å offentliggjøre resultatene. Hattie skriver til skolelederne og utdanningssystemet: Å forbedre lærerens kvalitet i læringsarbeidet “…is not going to happen with short-term interventions, by naming and shaming, by more testing, by more accountability.“

En annen felle er å bruke boka som oppskrift til suksess. Boka er skrevet for å bli brukt til å utvikle lærernes og ledernes egen tenkning, holdning og praksis til mer elevaktiv læring. Valgene og oppfølgingen må derfor tilpasses forutsetningene på hver enkelt skole. Derfor framstilles forslagene ofte gjennom begrep som “multiple ways“, og “more likely to have great impact“. Boka er mer et skattekart for skolefolk som er på jakt etter å bli rik på lærdom om effektiv læring. Å anvende kartet, å ta i bruk innholdet i boka, fører til mer effektiv læring og en utdanningsprofesjon med høy tillit i samfunnet.