Trinnsamtalen - Ledelsens fjerde refleksjonsrunde

Ledelsen på Skeie skole hadde torsdag 16.desember refleksjon og vurdering etter fjerde runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.

Utgangspunktet var trinnenes oppfølging etter forrige refleksjon, samt vår vurdering av arbeidet med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler som er gjort denne høsten.

Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse presenteres og brukes som verktøy sammen med elevene. Systemer for oppfølging av den enkelte elev prøves ut.
Flere trinn har utviklet vurderingsverktøy til bruk for elevenes egenvurdering, basert på kjennetegn/kriterier for måloppnåelse. Dette fremmer elevenes ferdigheter i å gi hverandre konkrete, begrunnede tilbakemeldinger.

Den anerkjente new zealandske skoleforskeren John Hattie skriver i Visible Learning at
* tilbakemelding er et meget effektivt virkemiddel for læring
* elever til vanlig får 80 prosent av tilbakemeldingene fra medelever
* 80 prosent av den tilbakemeldingen de får fra sine medelever er feil!
Det er derfor svært avgjørende for læringseffekten på tilbakemeldingene at elevene øves opp til å gi tilbakemeldinger som knyttes direkte til kjennetegn/kriterier for måloppnåelse.

Ett av trinnene uttrykker skepsis til ledelsens klasseromsobservasjoner og begrunner det med at de føler seg overvåket og lett mistenkeliggjort – ”gjør vi ikke et godt nok arbeid?”
I oppsummering fra de andre trinnene uttrykkes det et ønske om å fortsette praksisen med klasseromsobservasjoner og faste trinnsamtaler, slik at lærerne og ledelsen møtes og snakker sammen om læringsarbeidet.

Om digitale tavler som metodisk verktøy
Vi forbedrer stabiliteten i tavlebruken ved å kjøpe inn stasjonære tavle pc’er, og ber leverandør sjekke funksjonen i pennene. Alle bruker nå tavlene daglig/ukentlig, og er klare for utvidet anvendelse (bruke flere interaktive funksjoner). Dette løses ved ny kursing på nyåret.

Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Vi registrerer at det gjøres en god del refleksjon i planleggingsarbeidet, men at den til dels skjer ustrukturert og usystematisk.
Det kan skyldes en innarbeidet praksis der forberedelsesarbeidet først og fremst blir en delegering av praktiske oppgaver, eller det kan skyldes at lærere fortsatt kan være usikre på hvordan man skal være konkret, presis og spisset i valg av læringsmetoder og hvordan gi elever konkrete framovermeldinger.
For å få til gode samtaler om elevenes læring må både lærere og ledelse utfordres til å ta i bruk presise faglige begreper om læring i samtalene.
Trolig vil utviklingen av felles språk om læring, med bruk av presise faglige begreper, være det viktigste grepet for å forbedre refleksjonssamtalene på trinnet, og føre til at læringsmål og forventninger til elevene blir konkrete, presise og spisset.

Konklusjon etter høstens klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler
Vi registrerer en økt bevissthet hos elevene om egen ytelse for å øke læringsresultatet, og er meget tilfreds med utviklingen av vurderingspraksisen på trinnene. Ettergivenhetskulturen er snart et tilbakelagt stadium (lærerne godtar ikke middelmådig utført arbeid).
Elevene erfarer at lærerne uttrykker forventninger til innsats og framgang.
Lærerne erfarer at vi har forventninger til systematisk planlegging, gjennomføring og oppfølging av vurderingsarbeidet. Vi erfarer forventninger om oppfølging fra lærerne.
Tydelig pedagogisk klasseledelse er styrket, og elevene vet at de går på skolen for å lære (noe som burde være selvsagt, men som ikke er det!).
Skolens ledelse er samkjørt og orientert mot konkret pedagogisk ledelse, spesielt gjennom trinnsamtalene.

John Hattie påviser at tilbakemelding til lærer om lærers undervisning har minst like stor effekt på elevenes læring som den tilbakemeldingen og framovermeldingen elevene får (som har stor effekt på elevenes læring).

Norsk skoleforskning viser at det generelt er stor avstand fra skoleledelsens ambisjoner til praksisen i klasserommet (Gunn Imsen).
Den internasjonale OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) viser at norske lærere savner oppfølging og tilbakemelding fra lederne sine.
Vurderingsforskriften til Opplæringsloven legger spesiell vekt på at elevene lærer best når de
* forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
* får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
* får råd om hvordan de kan forbedre seg
* er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Vi vil på bakgrunn av dette fortsette med klasseromsobservasjoner og tilbakemeldinger/framovermeldinger i månedlige trinnsamtaler våren 2011, der kjernepunktene i observasjoner og samtaler blir konkrete læringsmål inkludert kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, der konkrete tilbake- og framovermeldinger forankres i kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, og der lokalt utviklede vurderingsverktøy for elevenes egenvurdering baseres på kjennetegn/kriterier på måloppnåelse.

Språk og begreper om læring skal utvikles videre gjennom refleksjonstiden på trinnet, gjennom månedlige trinnsamtaler mellom lærere og ledelse, og kanskje også gjennom kollegaobservasjoner på trinnet.

Tydelig pedagogisk klasseledelse skal utvikles videre ved å planlegge læringsøktene etter noen få felles punkter, eksempelvis
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten for elevene
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
* bygge gode lærer-elevrelasjoner ved å uttrykke positive forventninger til elevenes egeninnsats
Disse punktene foreslås innarbeidet i den ukentlige refleksjonstiden på trinnet, og følges opp i trinnsamtalene med ledelsen.

Et fortsatt tett trinnsamarbeid, inkludert refleksjon og oppfølging fra ledelsen knyttet til disse punktene er avgjørende for utvikling av Skeie skole til et lærende fellesskap.


Neste oppsummeringssamtale i ledelsen gjøres tirsdag 1.februar etter første runde med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler i januar 2011.

Kompetansehevingsstipend fra Utdanningsforbundet

Søknaden min om å få tildelt Utdanningsforbundets kompetansehevingsstipend i 2010 ble innvilget med 150000 kroner. Det er jeg meget takknemlig for, og åpner for at jeg kan kople arbeidet jeg gjør i min utviklingspermisjon fra Stavanger kommune (Trinnsamtalen som avgjørende grep for elevenes læring) med mulighetene til å skrive essays eller kanskje en bok om tematikken Pedagogikk og politikk.

Dette er nærmere beskrevet i bloggens innlegg Underveisrapport prosjekt 1 og 2.

Underveisrapport prosjekt 1 - Trinnsamtalen som avgjørende grep for å øke elevenes læring

Høsten 2010

Ledelsen på Skeie skole, der jeg er rektor, har ukentlige klasseromsobservasjoner og månedlige oppfølgingssamtaler med lærerne på trinnene. Disse trinnsamtalene er lagt inn på høstens halvårsplan.
Tre trinnsamtaler er gjennomført pr. november 2010. Ledelsen har dessuten egne, månedlige oppsummeringssamtaler. De er også lagt fast på halvårsplanen. Referat fra de tre oppsummeringssamtalene i ledelsen ligger på bloggen.

I tillegg til oppfølgingen på egen skole, følger jeg opp ledelsen ved fem andre skoler i Stavanger som tok i mot tilbud om det etter en orientering om prosjektet jeg hadde for skolelederne i Stavanger i august 2010.

Dessuten har jeg hatt innlegg for skolelederne i Haugesund i september, halv dags kurs for Utdanningsforbundets skoleledermedlemmer i Fjell kommune, Hordaland i oktober, samt hatt innspill på sentralt Lederråd i Utdanningsforbundet, på kurs for lederrepresentanter og hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Rogaland, og for lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Stavanger.

Dette har jeg gjort for å få tilbakemeldinger og innspill på prosjektet. Tilbakemeldinger så langt er entydig positive. Det virker som om det vi holder på med på Skeie skole inspirerer andre til å følge opp.

For å tilegne meg et solid faglig grunnlag i det videre arbeidet har jeg kjøpt inn forskningslitteratur og deltatt på Utdanningsakademiets skolelederkonferanse i Oslo 18. og 19.oktober. Videre deltok jeg på Forskningsrådets nasjonale konferanse i Oslo 8.november om ”Hva vet vi om god praksis i barnehage og skole”.

Oppmuntret av arbeidet har jeg dristet meg til å søke om å få bidra med erfaringer fra prosjektet i en workshop på ICP’s verdenskongress for skoleledere i Toronto august 2011. Her er en kort orientering om verdenskongressen hentet fra websiden www.icp2011.ca/

In August 2011, Ontario will host the 10th International Confederation of Principals (ICP) World Convention in Toronto - Leading Student Achievement: An International Odyssey. Principals, vice-principals, education leaders, researchers, academics, policy makers, government representatives and education professionals from around the world will gather in Toronto for this biennial event. The convention will be hosted by the Ontario Principals’ Council (OPC), in partnership with the Catholic Principals’ Council of Ontario (CPCO), l’Association des directions et directions adjointes des écoles franco-ontariennes (ADFO) and the Ministry of Education.

Past ICP conferences have attracted roughly 2,000 participants, but we expect to exceed that number due to our North American location. We hope you will join us for this unique opportunity to gather, share and network with other school leaders from around the globe.

Jeg skal etter at siste referat er skrevet for høsthalvåret analysere erfaringer, metodikk og resultater så langt. Tar trolig kontakt med en forsker på ILS ved Universitetet i Oslo etterpå for kommentarer.


Våren 2011

Trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner følger i alt vesentlig samme mønster som for høsten 2010. Min spesielle utfordring når jeg kommer tilbake fra min utviklingspermisjon i høst er å ta tid til like jevnlige klasseromsobservasjoner som det jeg har hatt anledning til denne høsten.

Jeg har takket ja til å ha et foredrag i Hamar om vurdering for læring og erfaring med trinnsamtalen for Utdanningsforbundet Hedmarks skoleledermedlemmer i mars 2011.

Rundt påsketider vil jeg systematisere og analysere alt skriftlig materiell og skrive en faglig artikkel, først på norsk, kanskje også på engelsk. Bedre Skole vil være et aktuelt sted å publisere den norske artikkelen i. Dersom jeg skriver en engelsk artikkel, vil jeg høre med miljøet på ILS ved Universitetet i Oslo om hvor det kan være aktuelt å sende artikkelen til.

Prosjekt 1 planlegges avsluttet før sommeren 2011.

Underveisrapport prosjekt 2 - essay/bokprosjektet

Essay/bokprosjektet bygges opp rundt tematikken Pedagogikk og politikk, og har arbeidstittelen ”De Store og De Små”. Innenfor denne tematikken vil jeg så tydelig som mulig lansere metodikken ”Konkrete læringsmål, konkrete tilbakemeldinger, konkrete framovermeldinger og elevens evne til egenvurdering” som et egnet verktøy for læring og kvalitetsutvikling av så vel skoler som enkeltelever, i motsetning til standardiseringer og konkurranse gjennom offentliggjøring og rangering av resultater.

Skrivingen baseres på forskning til Andy Hargreaves, Viviane Robinson m.fl, og John Hattie. Innholdsmessig vil prosjektet farges av mine erfaringer fra Trinnsamtaleprosjektet, masteroppgaven og lang skoleledererfaring fra to skoler i Stavanger. Viser til de nevnte inspirasjonskildene beskrevet tidlig i bloggen.

Følgende områder ser ut til å bli kjernepunkter i dette prosjektet:
1. Skrive om hva som virker og ikke virker i elevens læring
2. Skrive om skoleledernes primær- og sekundæroppgaver i perspektivet ”lærende fellesskap og elevens læring”
3. Fokusere på hvordan heve kvaliteten i det store flertallet av norske skoler
4. Vurdere de ideologiske og metodiske forskjellene på kvalitetssikring/kvalitetsvurdering og Vurdering for læring
5. Ha et eget utfordrende kapittel om spenningsforholdet mellom pedagogikk og politikk

Essay/bokprosjektet vil spesielt drøfte hvilke pedagogiske og metodiske tiltak som fremmer læring hos elevene, og hvilke politiske hindringsfaktorer som kan hemme skolene i å lykkes.

Stipendet fra Utdanningsforbundet gjør at jeg i løpet av vinteren, våren og høsten 2011 kommer til å ta ut tid for skriving av essays/bok.

Planen min er at manuset til en essaysamling eller bok vil bli ferdig høsten 2011, etter å ha tatt med meg interessant stoff fra verdenskongressen for skoleledere i Toronto i august 2011.

Når en foreløpig disposisjon er konkretisert våren 2011, vil jeg kontakte forlag (Cappelen Damm, Aschehoug og/eller Universitetsforlaget) for å høre om interessen for å utgi essaysamlingen/boka.

Prosjekt 2 planlegges ferdig senhøstes 2011.

Trinnsamtalen - Ledelsens tredje refleksjonsrunde

Ledelsen på Skeie skole hadde onsdag 24.november sin refleksjon og vurdering etter tredje runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.

Utgangspunktet var oppfølgingspunktene som trinnene skulle jobbe med i denne perioden:
1. Tydelig pedagogisk klasseledelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering. Hvordan vil trinnet utvide bruken av denne metodikken?
2. Digitale tavler. Hvordan vil trinnet utvide bruken av digitale tavler?
3. Planleggings-/refleksjonstiden på trinnet. Hvordan vil trinnet systematisere planleggings-/refleksjonstiden som brukes til forberedelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering?

Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Noen av trinnene har utviklet og tatt i bruk systemer for utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering. De samme trinnene har også sett at konkrete kjennetegn/kriterier på måloppnåelse må knyttes direkte til læringsmålene, som utgangspunkt for elevenes egenvurdering, og som grunnlag for lærerens konkrete tilbake- og framovermeldinger.
Noen trinn har også tatt i bruk metodikken i andre fag (engelsk, matematikk og i utvikling av sosial kompetanse)

Om digitale tavler som metodisk verktøy
De digitale tavlene brukes daglig, men den interaktive muligheten i tavlene kan anvendes i flere sammenhenger. Målet må være at elevene også lærer seg å bruke de interaktive funksjonene. Små tekniske hindringsfaktorer som at noen penner ikke virker, og at tavlene må kalibreres på ny når nye pc’er koples til, kan løses.

Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Den avsatte planleggings-/refleksjonstiden på trinnet utnyttes i følge lærerne ikke strukturert nok. Ledelsen undrer seg noe over hvorfor trinnene ikke gjør det, og har noen spørrende tilnærmeringer til hvordan den avsatte tiden i arbeidstidsavtalen på tirsdager kan øke refleksjonsnivået:
- Er det behov for at en av lærerne på trinnet gjennom en trinnlederfunksjon får ansvar for at trinnet bruker tirsdagstiden til drøfting, refleksjon, utvikling og oppfølging av konkrete læringsmål (inkl. kjennetegn/kriterier), konkrete tilbake- og framovermeldinger, og til utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering?
- Er det behov for å sette opp en form for sjekkliste på refleksjonspunkter? Eksempelvis:
* Tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* Avklare formålet med hver læringsøkt
* Bli enige på trinnet om konkrete kjennetegn/kriterier som knyttes til læringsmålene, som lærerne bruker i tilbake- og framovermeldingene, og som elevene bruker i sin egenvurdering
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid?
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid fordi vi ikke har utviklet et felles språk (felles forståelse av begrep som læringsarbeid, læringsmål, vurdering for læring, forventninger og ambisjoner på elevens vegne, tilpasset opplæring, elevens egenvurdering m.fl)?
- Er en eventuell mangel på felles språk en sentral eller perifer forklaring på hvorfor vi ikke i større grad får til en delingskultur av erfaringer og undervisningsopplegg?
- Blir det sett på som en trussel å måtte endre sin praksis i klasserommet?


Oppfølgingspunkter i neste runde klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler:
1. Ta i bruk tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet i flere fagområder. Tydelig pedagogisk ledelse kommer til uttrykk ved å
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter

2. Ta i bruk de interaktive funksjonene i de digitale tavlene

3. Planleggings- og refleksjonstiden
Ta stilling til spørsmålene i dette referatet, og følge opp egne konklusjoner om hvordan bruke planleggings- og refleksjonstiden på trinnet


Neste oppsummeringssamtale i ledelsen er onsdag 15.desember

Levende utvikling eller instrumentell praksis?

På Utdanningsakademiets skolelederkonferanse i Oslo 18. og 19.oktober ble temaet ”Elevenes læring – ledernes ansvar” belyst fra både forskerhold, politisk nivå og fra praksisfeltet.

Mitt største utbytte fra konferansen var å registrere to forskjellige forskersyn på hva som virker på elevenes læring, samt en lavmælt politisk understreking fra statsråd Kristin Halvorsen om at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har stor betydning for læringsutbyttet.

Knut Roald, dosent fra Høgskolen i Sogn og Fjordane, representerte det ene forskersynet gjennom sitt foredrag ”Skoleleiing og kvalitetsvurdering”. Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen i Hedmark representerte det alternative synet i sitt foredrag ”Kunnskapsløftet – lærer elevene mer?”

Kristin Halvorsen sa lavmælt – det uttrykkes forsiktig også fra borgerlig hold, samt fra forskning – at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn er den enkeltfaktoren som forårsaker de største forskjellene i elevenes læringsutbytte. Min undring er at det i så liten grad tas tak i.

Kanskje er forklaringen den at et flertall (uvisst hvem som i så fall utgjør flertallet?) oppfatter det som en sak utenfor skolens virkefelt. Men slik er det ikke. Forankret i John Hatties ”Visible Learning” (og hentet fra Thomas Nordahls presentasjon på skolelederkonferansen) er det særdeles viktig å understreke at foreldre som aktivt støtter sine barns læring og skolegang har betydelig innflytelse på elevenes læring. Og det kan vi som skole gjøre noe med, i samarbeid med foreldrene.

Kanskje tas det lite tak i det sosioøkonomiske perspektivet fordi det rokker avgjørende ved den rådende ideen om at innsyn, åpenhet, rangering og konkurranse mellom skolene har avgjørende betydning for kvalitetsheving i skolen?

Etter mitt syn river det sosioøkonomiske perspektivet i stykker hele begrunnelsen for å ha innsyn, åpenhet, rangeringer og konkurranse som motivasjon og drivkraft for kvalitetsheving. Hvem er det som egentlig konkurrerer? Hva er det resultatene egentlig viser? Gode og dårlige skoler? Gode og dårlige foreldre? Gode og dårlige bydeler?

Knut Roald taler for at nasjonale standarder på skolen, målt gjennom tester og undersøkelser, må ligge til grunn for den kvalitetsvurderingen som skal skape målrettet utviklingsarbeid på skolen. Han påpeker riktignok at det er krevende å omgjøre resultater fra kvalitetsundersøkelser til handlingsrelevant kunnskap, og at kvalitetsarbeidet og det daglige læringsarbeidet lett kan komme til å fungere i to uavhengige sfærer.

Jeg mener at Knut Roald med den reservasjonen argumenterer mot det syn han selv står for. Jeg opplever at han - gjennom å knytte sammen nasjonale standarder, tester, åpenhet, innsyn, rangeringer og konkurranse som deler av en lærende organisasjon – representerer et modernisert, men fortsatt instrumentelt forankret kvalitetsvurderingssystem – et system som både Andy Hargreaves og John Hattie gjennom forskning påpeker – og jeg erfarer – ikke virker som et bærekraftig skoleutviklingsverktøy.

Thomas Nordahl profilerte gjennom det store forskningsarbeidet til John Hattie, ”Visible Learning”, at innsatsen i kvalitetsvurderingsarbeidet må settes inn der det påviselig virker. Og vi vet nå at det virker der eleven får hovedrollen i sin egen læring. Da blir skolen skole igjen. Da blir lærerne lærere igjen. Da blir lederne skoleledere igjen. Da får læringsmål og tilbakemeldinger og framovermeldinger og elevens egenvurdering – den formative vurderingsformen – avgjørende betydning for kvaliteten og læringsresultatene. Da får vi en levende, bærekraftig skoleutvikling.

Tør politikerne være med på det?

Trinnsamtalen - Ledelsens andre refleksjonsrunde

Ledelsen på Skeie skole hadde onsdag 20.oktober sin refleksjon og vurdering etter andre runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.
Utgangspunktet var oppfølgingspunktene som trinnene skulle jobbe med i denne perioden:

Fra verdigrunnlaget ”Den gule tråden”, og forventningene i vurderingsforskriften
• Læringsfokus
• Bruk av digitale tavler
• Kritisk bruk av arbeidsplaner
• Det fysiske læringsmiljøet i klasserommet

Læringsfokus
Generelt inntrykk at trinnene har klar framgang i bruk av konkrete læringsmål. To av trinnene er påvirket av omorganiseringer som følge av sykemeldinger. De har før tredje runde med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler fått et spisset oppdrag som ledelsen vil følge opp:
1. Velg ett mål fra leseplanen på trinnet. Bryt det ned til konkrete læringsmål for eleven
2. De konkrete læringsmålene presenteres og gjøres forstått av elevene
3. Drøft på forhånd (tirsdagstid) hvilke konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger det skal legges vekt på
4. Gi elevene konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger når ledelsen er med i timen
5. Drøft på forhånd hvordan trinnet vil utvikle elevenes ferdigheter i å vurdere sin egen framgang (utvikle kjennetegn på måloppnåelse i tilknytning til konkrete læringsmål)

Erfaringene fra alle trinnene er at den muntlige og umiddelbare tilbakemeldingen og framovermeldingen både er enklest å få til, og har størst effekt. Effekten blir stor når tilbakemeldingene og framovermeldingene henger i hop med de konkrete læringsmålene.
Denne effekten er forskningsmessige meget godt dokumentert i ”Visible Learning”, professor John Hatties megaanalyser på hva som virker best på elevenes læring.

Ett trinn lager av og til skriftlige tilbakemeldinger og framovermeldinger, slik at foreldrene også kan følge opp.

Tydelig pedagogisk klasseledelse av læringsøktene, med konkrete læringsmål, tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering blir hovedfokus også framover.

Utvikling av elevenes egenvurderingsferdigheter er et relativt nytt område å jobbe systematisk med på alle trinn. Derfor trenger vi å hente metodiske kunnskaper og gjøre flere erfaringer før dette er godt nok innarbeidet i læringsarbeidet.

Digitale tavler
De digitale tavlene er jevnlig i bruk på alle klassetrinn, men dette er også et nytt metodisk verktøy som lærerne skal prøve og feile seg i en stund til.

Kritisk bruk av arbeidsplaner
Kritisk drøfting av arbeidsplanen som metodisk verktøy vil bli tatt på de neste trinnsamtalene, spesielt på mellomtrinnet, der dette er mest aktuelt. Vi registrerer at John Hattie i sitt forskningsverk "Visible Learning" plasserer "Selvregulerende læring" (arbeidsplaner) i gruppen tiltak som ikke har noen påvist effekt på elevenes læring. Det medfører at vi vil følge praksisen på egen skole opp, blant annet ved å anvende spørsmål og problemstillinger som forsker ved ILS, Ole Kristian Bergem og stipendiat Cecilie Dalland, tar opp i sin bok "Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering - Hva gjør vi?"

Det fysiske miljøet
Det fysiske miljøet i klasserommet forbedres gradvis, og vil ikke få spesiell oppmerksomhet i neste trinnsamtale.


Oppfølgingspunkter i neste runde klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler:
1. Tydelig pedagogisk klasseledelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering. Hvordan vil trinnet utvide bruken av denne metodikken?
2. Digitale tavler. Hvordan vil trinnet utvide bruken av digitale tavler?
3. Planleggings-/refleksjonstiden på trinnet. Hvordan vil trinnet systematisere planleggings-/refleksjonstiden som brukes til forberedelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering?


Neste oppsummeringssamtale i ledelsen er tirsdag 23.november

Visible Learning

Professor ved universitetet i Auckland, John Hattie, har gjennom sitt nyeste, og kanskje betydeligste arbeid, Visible Learning (2009), gjennomført og bearbeidet 800 metaanalyser av internasjonale forskningsprosjekt der spørsmålet har vært hva som virker og hva som ikke virker på elevenes læring.

På bakgrunn av 52000 studier, der 83 millioner elever har deltatt, og der det forskningsmetodiske allerede har fått stor anerkjennelse, vil analysene og forklaringene knyttet til resultatene være avgjørende for valg av utviklingsstrategier i skolen verden over.

Med fare for at lister på hva som virker og ikke virker på elevenes læring kan forårsake en instrumentell tilnærming til endring (Hattie skriver selv at lister aldri må brukes isolert, men brukes sammen med de fortellingene de er knyttet til), serveres likevel et lite knippe av konklusjoner.

Hattie har samlet analysene i 138 indikatorer i spekteret fra “ingen læringseffekt” til “stor læringseffekt”.

Et lite utvalg på som hva har ingen, eller liten læringseffekt:
- Nivådifferensiering
- Baseskoler/åpne skoler
- Individualisert undervisning
- Redusert klassestørrelse
- Lærernes fagkunnskaper
- Selvregulert læring (arbeidsplaner)

Et lite utvalg på hva som har middels læringseffekt:
- Foreldre som aktivt støtter sine barns læring og skolegang
- Gode sosiale relasjoner mellom elever, og en elevkultur som støtter læring

Et lite utvalg av det som har størst effekt på elevenes læring:
- Formativ vurdering der lærer vektlegger det som gir læring
- Lærernes tilbakemelding til elevene
- Lærernes tydelighet og struktur i undervisningen
- En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
- Klare standarder for god undervisning
- Håndtering av bruk og uro i undervisningen
- Elevenes evne til realistisk egenvurdering
- Følge eleven gjennom hvert enkelt læringsstadium

Punktene er skrevet av professor Thomas Nordahls presentasjon av “Visible Learning” på Utdanningsakademiets skolelederkonferanse i Oslo 18. og 19.oktober 2010

Læring og vurdering

Erfaringene så langt i bruk av trinnsamtalen på Skeie skole, er at den utfordrer både skoleledelsen og lærerne til å tenke, snakke og gjøre læring - å sette vurderingspraksis og læring i sammenheng.

Det å snakke sammen om elevers atferd, om foreldrenes oppfølging, om kjøp av lærebøker og materiell, om bruk av lekser, klassestørrelser, organiseringer i friminutt- alt som angår det praktiske på skolen - det er lett. Det mestrer vi.
Når samtalen kommer til hvilke konkrete læringsmål, til hvilke konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger som fremmer læring, og om hvordan elevene skal utvikle sine ferdigheter i egenvurdering, ja da utfordres vi. Da blir samtalen mer preget av usikkerhet.

Vi har lang utdannelse og mye erfaring, og vi burde kunne dette, men usikkerheten ligger like under overflaten i samtalen når vi snakker om læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og elevens egenvurdering.
Hvorfor det, lurer jeg på?
Det er ett av de interessante spørsmålene som det skal være mulig å finne svar og løsning på ved å delta i klasserommet og ha månedlige trinnsamtaler.

Professor Dylan Wiliam fra London hevder at det ikke finnes noen andre metoder som vil styrke elevers læring i så stor grad som et systematisk arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder. Det var en av konklusjonene hans etter at han i april 2010 holdt et dagskurs i Utdanningsdirektoratet om vurderingspraksis.

Bruk av læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og utvikling av elevens ferdigheter i egenvurdering er en systematisk vurderingsmetode. Vygotskij hevder at læreren har sin aller viktigste funksjon, blir gitt sine gyldneste læringsøyeblikk, når eleven hjelpes videre til sin nærmeste læringssone. Konkret framovermelding kan forankres i denne teorien, og er trolig den mest direkte metoden en lærer har til å medvirke til læring.

Skriftlige karakterer og skriftlige halvårsvurderinger er til gjengjeld ikke egnet til å løfte eleven videre til sin nærmeste læringssone, og bør derfor få mindre framtredende plass i lærings- og vurderingsarbeidet.

Jeg tror at ledelsens deltakelse med lærerne øker tryggheten på at vår vurderingspraksis med konkrete læringsmål, konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger, samt utvikling av gode egenvurderingsferdigheter hos elevene fører til bedre læring. For det er det det handler om - hva som fremmer læring best.

Tid og troverdighet

Etter å ha presentert Skeie skoles modell for trinnsamtaler til skoleledere i Stavanger, Haugesund, Fjell i Hordaland og sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, dukker to spørsmål opp hver gang:
1. Hvordan får dere tid til jevnlige klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler?
2. Møtes dere med skepsis til hva skoleledere kan bidra med pedagogisk, eller med uttrykte ønsker om å bli fulgt opp?

Om tid til jevnlige klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler
Vi vet fra OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) at:
• norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse, og at
• norsk skoleledelse overveiende er av administrativ karakter, og gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene

Det er relativt lite forskning på forholdet mellom skoleledelsens arbeid og elevenes læringsutbytte. En av de få, men omfattende forskningsrapportene som finnes, den New Zealandske "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why" påviser blant annet
• sterk effekt på elevenes læringsutbytte når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser
• moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid

Jeg legger stor vekt på disse konklusjonene og mener at det må føre til en vesentlig endring i hvordan vi som skoleledere bruker tiden vår. Elevenes læringsutbytte og oppfølging av lærerne må få første prioritet.
Vi tar tid til jevnlige klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler, og lar andre oppgaver ligge, fordi dette området av skoleledelse er viktigst!


Om troverdighet, integritet og symbolsk kapital
På Skeie skole brukte vi et par år på å bygge opp et godt klima for tilbakemeldinger. Nå har vi alle forutsetninger for å lykkes med å bruke klimaet til å gjøre skolen til et lærende fellesskap.

Pierre Bourdieu, en av vår tids store sosiologer og samfunnsforskere, kaller det å ha etablert tillit og integritet i personalet for symbolsk kapital. Symbolsk kapital er en forutsetning for å skape et lærende fellesskap og for å lykkes med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler - ja, den er en forutsetning for all form for bærekraftig endrings- og utviklingsledelse - på alle nivåer i samfunnet. Vedtak og beslutninger endrer aldri noe som helst alene. De må forankres gjennom gjensidig tillit og alltid følges opp. Enveis linjeledelsestenkning er derfor ikke nok i utvikling av et lærende fellesskap.

Teorier om relasjonsledelse derimot, løfter utvikling av fellesskapskultur og dialog opp som vesentlige faktorer i byggingen av skolen som et lærende fellesskap. Tilliten mellom skoleledelse og lærerne er en forutsetning for å få dette til. Den må bygges opp over tid, og både ledelse og lærere må jobbe aktivt for å lykkes med det. Å være der lærerne er er derfor en nøkkel også i arbeidet med å bygge opp troverdighet, integritet og symbolsk kapital.

Pedagogikk og politikk

Valgene i norsk skolepolitikk gjøres i stor grad på bakgrunn av internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSS, PIRLS, TALIS m.fl.), og internasjonale politiske strømninger og bevegelser.

Anthony Giddens ”The Third Way” er en slik internasjonal strømning. Ideen var å kople sammen motsetninger som offentlig styring og markedskrefter, selvstendig ansvar og resultatstyring, grasrotinitiativ og toppstyring. Slik ble det ikke i utdanningssektoren.
I utdanningssektoren utviklet denne dualiteten seg raskt til rigide, toppstyrte og ineffektive systemer, som Andy Hargreaves og medforfatter Dennis Shirley i boka "The Fourth Way - the Inspiring Future of Education" kaller skolepolitiske avsporinger (”distracters”). De trekker det så langt at begrep som perversitet nevnes.
Skolens bærekraftige utvikling trues i følge dem av tre faktorer – autokratiet, teknokratiet og feilslutninger ved oppnåelse av kortvarige og flyktige skolepolitiske mål.
Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen, teknokratiet fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse, mens erfaringen ved å nå kortsiktige og flyktige politiske mål (”the path of effervescence”) reduserer skoleutvikling til en stemningsbølge.

Jeg hevder som nevnt at norsk skolepolitikk påvirkes av denne strømningen, slik som det svenske og danske skolesystemet også blir. Og det engelske, det USAianske, det kanadiske og andre angloamerikanske land.
Erfaringene fra land som har fulgt disse strømningene er nedslående. Debatten om hva som kan gjøres for å forbedre kvaliteten i skolen og øke elevenes læringsutbytte går høyt i alle disse landene, men tiltakene som foreslås er påfallende fantasiløse. De fleste forslagene knyttes til mer autokrati, mer teknokrati og mer kortsiktige og flyktige måloppnåelser.

Det trenger elevene ikke. Det trenger skolens ansatte ikke. Det trenger skolesystemet ikke. Det trenger framtiden ikke.
Elevene trenger systematiske og entusiastiske lærere. Lærerne trenger læringskompetente skoleledere med relasjonelle ferdigheter, skolene trenger inkluderende og støttende status i samfunnet, og framtiden trenger bærekraftig skoleutvikling.

På denne bloggen vil det komme forslag til bedre grep for å øke elevenes læringsutbytte og heve kvaliteten i skolen.

Refleksjoner etter trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner

Ledelsen på Skeie skole hadde torsdag 23.september sin refleksjon og vurdering etter første runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.
Referat fra alle trinnsamtalene ligger tilgjengelig for alle ansatte på "it's learning". Her er hovedpunktene etter refleksjonen:

Begrepsavklaringer
1. Ha et sterkt, bevisst læringsfokus i klasserommet
Varierte læringsaktiviteter fører til at de konkrete læringsmålene oppnås. Elevenes ulike læringsstrategier speiles gjennom lærerens valg av metoder.
Et bevisst læringsfokus forutsetter god klasseledelse med en tydelig felles start av timen, varierte læringsaktiviteter og en felles oppsummerende avslutning.
Klasserommets møblering og inntrykk fra veggene reflekterer læringsmiljøet.

2. Opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
Trinnet har et overordnet ansvar for at elevene erfarer de sterke faglige, pedagogiske og metodiske sider hos lærerne sine. For å sikre best mulig læringsresultater for elevene jobber alle for å nå målene i LK06 (Kunnskapsløftet) og i de lokale læreplanene, inkl. sosial kompetanseplan og Zeroplanen. Lærernes individuelle særpreg ivaretas innenfor skolens felles mål.
Skolens kollektive rammer er først og fremst læreplanene, vurderingsforskriften, arbeidstidsavtalen, ordensreglene, vedtakene i driftsstyret inkl. budsjettet, bygningenes fysiske muligheter og utearealet.

3. Opptre pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
Å opptre pedagogisk og metodisk modig er å være mentalt klar for å gjøre de forandringer hos seg selv som skaper forbedringer i læringsarbeidet. Å bruke digitale tavler jevnlig er et konkret eksempel på å opptre pedagogisk og metodisk modig. Andre eksempler er å bruke "matte"kassa og andre metodiske hjelpemidler, å bruke mulighetene i naturfagsatriet, og å endre på planer som ikke virker.
Det beste læringsøkten er når elevene erfarer sin lærer tydelig og entusiastisk i opplegget for timen.

4. Tilbakemeldinger og framovermeldinger
Tilbakemeldingen er først og fremst veldig konkret. ”Dette er bra fordi…..” Dernest er tilbakemelding systematisk. Den bygger på de tidligere gitte tilbakemeldingene. Så er tilbakemeldingen jevnlig, oftest ved korte muntlige kommentarer gjennom dagen. Det forutsetter at læreren og eleven gjennom framovermelding blir enig om hva som kan forbedres og hvordan fram til neste tilbakemelding. Framovermelding er konkret hjelp/veiledning til eleven om hvordan nå det nærmeste læringsmålet.
Uketester, målprøver og andre sjekker med poengskåre er supplement til tilbakemeldingene.
Læringsmålene og vurderingskriteriene presenteres alltid på forhånd og danner grunnlaget for elevens vurdering av sin egen framgang.

Arbeidsplanen utformes slik at den er lett å følge for alle elevene. Den gir rom for både individuell og felles læringssituasjoner. Det er enkelt å gi umiddelbare tilbakemeldinger og framovermeldinger.


Om klasseromsobservasjonene
Noen har kommet langt i å følge opp punktene etter første trinnsamtale. Andre må jobbe mer med det.
Ønsker å se en klasseledelse der læringsmål blir tydelig presentert – slik at elevene vet hva de skal lære og hvorfor, om hvordan de skal jobbe, der korte, konkrete og systematiske tilbakemeldinger og framovermeldinger til eleven brukes aktivt, og der elevene gjøres i stand til å vurdere sin egen framgang. Bør drøfte dette på neste trinnsamtale.

Generelt kan klasserommene ha mer inspirerende vegger. ”Talking walls” er et pedagogisk fenomen i New Zealand, og gode ideer kan hentes derfra.

Ledelsen kan bli tydeligere på at trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene spesielt knyttes til den lokale læreplanen i lesing.


Punkter i neste trinnsamtale
Trinnsamtalene brukes til å fremme læring på organisasjonsnivå, og skal inneholde refleksjoner, egenvurderinger, tilbakemeldinger og framovermeldinger. Derfor skal samtalen være positiv, konstruktiv og konkret. Følgende punkter tas inn i andre runde av samtaler, som begynner tirsdag 28.september og avsluttes tirsdag 19.oktober:

* Lærernes egen refleksjon rundt det vi ble enige om på forrige trinnsamtale. Stikkord: Læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og elevens egenvurdering.
Jf .”I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.”

* Ledelsens tilbakemelding og framovermelding på bakgrunn av trinnets refleksjon og egen klasseromsobservasjon

* Forslag på hva det skal jobbes konkret med fram til neste trinnsamtale?
• Læringsfokus
• Digitale tavler (være modig pedagogisk og metodisk)
• Hvordan bruke arbeidsplaner og samtidig gi elevene jevnlig, konkret og systematisk tilbakemelding og framovermelding
• Hvordan bruke arbeidsplaner og samtidig øve elevene i egenvurdering?
• Det fysiske læringsmiljøet i klasserommet

Ledelsens neste oppsummeringssamtale gjøres onsdag 20.oktober.

Bærekraftig skoleutvikling

Bærekraftig skoleutvikling brukes i denne bloggen som et samlebegrep på de metodiske tiltak i skolen som fører til varig bedre læringsresultater hos eleven. Den bygger på tilegnet erfaring og ny skoleforskning heller enn på flyktige politiske vedtak, og fremmer et lærende fellesskap hos de ansatte.

Den metodikken vi prøver ut på Skeie skole nå -
* faste klasseromsobservasjoner
* faste trinnsamtaler mellom ledelsen og lærerne på trinnet
* praksisen med konkrete mål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og
* egenvurdering/refleksjon både i trinnsamtalene og i klasserommene
vil vise om det kan bli et bærekraftig redskap for bedre læring hos eleven, læreren og ledelsen.

Fem andre skoler i Stavanger har også vist interesse for metodikken. Erfaringene fra arbeidet på Skeie og eventuelt de fem andre skolene vil bli analysert og samlet i en artikkel på nyåret. Dermed er det ene prosjektet i utviklingspermisjonen presentert.


Det andre prosjektet knyttes til Andy Hargreaves utsagn i boka "The fourth way - the Inspiring Future for Educational Change" der han hevder at flyktige skolepolitiske vedtak i for mange tilfeller heller forstyrrer, avleder og forhindrer bærekraftig skoleutvikling enn å skape den (s.23 og 45). Jeg deler hans syn i boka.

Gjennomsnittsresultatene i norsk skole er ikke tilfredsstillende sett i et internasjonalt perspektiv. Det bør derfor være et mål i norsk skolepolitikk at læringsresultatene i gjennomsnittsskolen heves betydelig, og at bærekraftig skoleutvikling etableres for å løfte bredden av norsk skole. Min påstand er at det gjøres ikke i dag.

Skole er en stor politisk og partipolitisk sak både lokalt og nasjonalt, og fra mitt ståsted som rektor blir det feil når politiske vedtak heller enn yrkeserfaring og forskning får avgjørende betydning på skoleutviklingen.

Derfor blir mitt andre prosjekt å bruke forskning i kombinasjon med egen skoleledererfaring for å peke på hva som virker og hva som ikke virker i utvikling av norsk skole. Kanskje det kan bidra til å heve statusen i skolen at skoleerfaring i kombinasjon med skoleforskning i større grad får dominere skoleutvikling i framtiden?


Her er den foreløpige litteraturlisten
Andy Hargreaves. The Fourth Way - The Inspiring Future for Educational Change (2009)
John Hattie. Visible learning - A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement (2009)
Viviane Robinson m.fl. School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why (2009)
Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe. Riktig Rektor? (2010)
Ole Kristian Bergem og Cecilie Dalland. Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Hva gjør vi? (2010)
Artikler fra Bedre Skole
Internasjonale undersøkelser som TALIS, PISA og TIMSS
Berlingske Tidende. Folkeskolen kører på 2. klasse - artikkelsamling om forholdene i dansk skole (2010)
Arundahti Roy. The God of Small Things (1998)
Torbjørn Egner. Folk og røvere i Kardemomme by

Trinnsamtalene i august/september 2010

Første runde trinnsamtaler på Skeie skole gjøres 31.august, 7.september, 8.september og 14.september. Ledelsens oppsummering etter første runde gjøres 21.september, og den kommenteres deretter på bloggen. Ny runde begynner tirsdag 28.september

For å utvikle oss som et sterkt lærende fellesskap må vi ha noen felles begreper å utvikle oss fra. Derfor starter vi første trinnsamtale med noen begrepsavklaringer knyttet til verdigrunnlaget vårt. Vi skal drøfte oss fram til felles forståelse av
• Hva betyr det å ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
• Hva betyr det å opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• Hva betyr det å være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• Hva betyr tilbakemeldinger og framovermeldinger for lærerne og for elevene

Vi drøfter forslaget om først å bruke vår lokale læreplan i lesing som utgangspunkt for tilbakemeldinger og framovermeldinger til elevene.
Vi tar dessuten en avklaringsrunde om hvordan trinnene disponerer sine lærer-, assistent- og miljøterapeutressurser mest læringseffektivt.

Til slutt avtales tid for klasseromsobservasjoner

De neste trinnsamtalene tar utgangspunkt i lederens tilbakemelding og framovermelding, klasseromsobservasjon og lærernes egen vurdering av oppfølging etter forrige trinnsamtale. Innholdet skal være konkret og detaljert. Da er vi for alvor i gang.

Trinnsamtalen - systematisk oppfølging av lærerne

OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) viser blant annet at:
• norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse
• norsk skoleledelse overveiende er av administrativ karakter, og gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene

Den New Zealandske forskningsrapporten "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why"viser
• sterk effekt når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser
• moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid

Skoleledelsen på Skeie skole har gjort noen grep for å systematisere tilbakemeldings- og framovermeldingspraksis på egen skole. Vi har laget en modell for månedlige tilbakemeldinger og framovermelding til lærerne, kort kalt for Trinnsamtalen.

Trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene er det viktigste tiltaket i den pedagogiske ledelsen av skolen, og har som mål å bruke forventningene i vurderingsforskriften til å oppnå ferdighetsmålene og kompetansemålene i skolens planer for lesing, skriving, norsk, matematikk, kunst og håndverk og sosial kompetanse.

Forventningene i vurderingsforskriften er oppsummert at elevenes forutsetning for å lære styrkes dersom de :
• forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
• får råd om hvordan de kan forbedre seg
• vurderer eget arbeid og utvikling

Verdigrunnlaget i trinnsamtalene er ”Den gule tråden” på Skeie skole, som er å
• være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet

I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.

Rektor og de to avdelingslederne har fordelt ansvaret for oppfølging av trinnene. Trinnsamtalene er lagt inn på skolens halvårsplan. Det settes av minimum 60 minutter til det månedlige oppfølgingsmøtet mellom ledelsen og trinnene og det føres kort referat fra hvert møte etter fast mal. Referatet legges på it’s learning
Ledelsen har egne, månedlige erfaringsutvekslinger med utgangspunkt i trinnsamtalene

De månedlige samtalene erstatter funksjonene til plangruppa, avdelingsmøtene og delvis medarbeidersamtalene, og danner grunnlag for en kontinuerlig, systematisk tilbakemelding og framovermelding til elevene.

Trinnsamtalen er det viktigste pedagogiske ledelsesgrepet vi gjør på Skeie skole, og den danner rammen for en forventet varig, bærekraftig utvikling av Skeie skole. Det skal jeg forske på i utviklingspermisjonen.

Framover med norsk skole!

Utviklingsområder
Skeie skole i Stavanger er min rektorplass. Fra nå av og fram til nyttår ledes skolen av våre to dyktige avdelingsledere, mens jeg benytter meg av den gode utviklingspermisjonsordningen som vi har i Stavanger.

De kommende fire månedene skal jeg bruke tiden til å jobbe med:
- Elevvurdering i form av systematisk tilbakemelding og framovermelding
- Oppfølging av de ansatte gjennom ledelsens månedlige, strukturerte trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner
- Forskningsstudier av hva som virker best for god læring
- Analyse av gråsonen mellom skolepolitikk og pedagogikk

Ambisjonene
Ambisjonene for utviklingsarbeidet i permisjonstiden er høye: Det mest "hårete" målet er å bidra til å forbedre norsk skole.
Det mest realistiske målet er å bruke permisjonstiden til å få til en bærekraftig utvikling på Skeie skole.
Noe av tiden skal dessuten brukes til å lese skoleforskningsrapporter og gjøre egen skoleforskning i "light" versjon.

Om forskningen
Forskningen skal ta utgangspunkt i hvilken påvirkning skolelederne har på elevenes læringsutbytte. Det foreligger relativt lite forskning på området. Den kanskje mest aktuelle forskningsrapporten på dette feltet er skrevet i New Zealand og har som tittel "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why".
Denne rapporten sammen med deler av innholdet i Andy Hargreaves bok "The fourth way" - det som omhandler bærekraftig ledelse og skoleutvikling - og OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey), danner det teoretiske grunnlaget for forskningen.

Jeg vil på egen skole, og delvis på seks andre skoler i Stavanger, prøve ut om Skeie skoles modell for systematisk tilbakemelding og framovermelding til lærerne, basert på jevnlige klasseromsobservasjoner og månedlige trinnsamtaler, fører til mer systematisk tilbakemelding og framovermelding til elevene - og dermed til økt læringsutbytte for elevene.

De første trinnsamtalene på Skeie skole ble holdt 31.august, og ny runde med trinnsamtaler gjennomføres tirsdag 7.september. Datoene for trinnsamtalene ligger inne på skolens halvårsplan. Klasseromsobservasjonene begynner vi med mandag 6.september.

Senere på mandagen skal jeg ha det første møtet med en annen Stavangerskole. Da er jeg i gang med forskningen. Mer info om forskningen og om arbeidet med de andre punktene presenteres fortløpende på bloggen.

Inspirasjonskilde 4

4. Skeie skole, der jeg er rektor, presterer fortsatt under gjennomsnittet for skolene i Stavanger, og vi har over tid jobbet systematisk for å heve resultatene. Det inspirerer til analyse av valg og bruk av metoder for å heve læringsresultatene.

Maktperspektivet i egen masteroppgave, kombinert med overføring av erfaringer fra egen skoles deltakelse i Utdanningsdirektoratets vurderingsprosjekt ”Bedre vurderingspraksis” og det økende fokuset på foreldrenes innflytelse på elevenes læring, er også inspirasjonskilder.

Inspirasjonskilde 3

3. ”Assessment for learning” heller enn ”Teaching for tests”
Nasjonal og internasjonal forskning på effekt av elevvurdering, testing og ”accountability” peker i en retning der skolefaglig kompetanse og skolepolitiske valg for ofte har svært ulike innfallsvinkler for å nå felles mål.

En av OECD’s fremste PISA eksperter, Andreas Schleicher, fraråder Norge å følge den form for nasjonal og kommunal testing som fører til offentliggjøring og rangering av skoler. Det samme gjøre Andy Hargreaves og en annen PISA ekspert i OECD – Peter Mortimore – som sier ”Use tests to support learning. Avoid league tables”

Inspirasjonskilde 2

2. Stor forskningsrapport fra New Zealand utarbeidet av professorene Viviane Robinson, Margie Hohepa og Claire Lloyd fra
The University of Auckland, i samarbeid med Ministry of Education.
Tema: School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why
Best Evidence Synthesis Iteration [BES]

Kort fra forskningsrapportens oppsummering:
“There is a widespread belief among politicians and members of the public that school leaders make a critical difference to the quality of schools and the education of young people. This synthesis confirms that school leaders can indeed make a difference to student achievement and well-being.
…The synthesis draws evidence about this relationship from three broad sources: (a) assessments of the direct and indirect impacts of leadership on student outcomes, (b) descriptive accounts of the role played by leadership in effective interventions into teaching and learning, and (c) research on the links between leaders’ knowledge, skills, and dispositions and student outcomes.”

Inspirasjonskilde 1

Andy Hargreaves’ bok ”The Fourth Way – The inspiring Future for Educational Change”, skrevet sammen med Dennis Shirley. Hovedlinjen iboka dreier seg om hvordan samfunnsutviklingen påvirker og utfordrer skoleledelsen til å holde skolen i en varig og bærekraftig utvikling. På bakgrunn av samfunnsutviklingen de siste femti årene, og med klar henvisning til Anthony Giddons ”The third way” utviklet han sin ” The fourth way” modell for å finne de faktorer for skoleledelse som skaper varig, bærekraftig utvikling i skolen.

Mer frihet til myndighetene, mindre valgfrihet til foreldremarkedet er et av fundamentene i Hargreaves fjerde vei. Et annet fundamentet for varig og bærekraftig skoleutvikling er å etablere en samfunnsmessig forståelse av hvor viktig skole og utdanning er. Denne forståelsen er i Hargreaves øyne mer avgjørende for elevenes resultater enn testing og undersøkelser. Et tredje fundament er skoleledernes og lærernes utførelse av arbeidet.

”The fourth way” har fellesskap og mangfold som sitt verdifundament. Skal man lykkes med en varig og bærekraftig utvikling, forutsetter det at markedskreftene fases ut av skolen, mens oppfølgings- og støttefunksjonene forsterkes, avsluttet han.

Motivasjon for egen forskning i utviklingspermisjonen

Norsk skole, skolepolitikk og skolesystem famler fortsatt med å finne måter å gjøre læringsarbeidet i skolen bedre på. I mine øyne velger norske skolepolitikere både lokalt og nasjonalt ofte å bruke enkle, endimensjonale forklaringsmodeller som utgangspunkt for forbedringstiltak. Da lykkes man ikke å få til et varig løft.

Gjennom masterstudiet i utdanningsledelse, de tre studieturene til New Zealand og deltakelsen på verdenskongressen for skoleledere i Singapore sommeren 2009 må jeg motvillig innrømme at norsk skole fortsatt har et helt stykke vei å gå før kvaliteten i læringsarbeidet kan måle seg med de beste skolesystemene i verden.

Jeg vil finne ut om min egen modell for systemtenkning og felleskapsansvar ved skoleutvikling kan bidra til å vise en retning for å øke kvaliteten i læringsarbeidet både lokalt og nasjonalt. Intet mindre. Så gjenstår det å se om jeg lykkes.

Rektor i utviklingspermisjon

Fra 1.september til 31.desember 2010 skal jeg gå inn i utviklingspermisjonen som Stavanger kommune gir ledere anledning til å ta.

I denne perioden har jeg som mål å skrive en artikkelsamling, flere esseys eller en bok der utvalgt skoleforskning, skolepolitikk og egne erfaringer som rektor i 18 år knyttes sammen.
Innholdet vil være spesielt inspirert av skoleforskere som Andy Hargreaves, og New Zealandske skoleforskere som Viviane Robinson og John Hattie.

Framdriften i arbeidet vil jeg blogge om gjennom hele permisjonen, men vil før den tid legge ut litt om hvordan jeg tenker om arbeidet i høst.