TALIS 2008 - Teaching And Learning International Survey er en OECD-undersøkelse om forhold for undervisning og læring blant lærere og rektorer på ungdomstrinnet. Norge har sammen med 23 andre land deltatt i undersøkelsen.
Av flere oppsiktsvekkende resultater, understreker Utdanningsdirektoratet blant annet følgende særnorske funn fra TALIS undersøkelsen:
"Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter"
Å dreie skoleledernes oppgaver fra administrativ karakter til pedagogisk ledelse er ett av flere nødvendige grep for å heve elevenes læringsutbytte i norsk skole. (Et annet nødvendig grep er å ta i bruk hele metodikken bak tankesettet "Vurdering for læring").
Administrativ styring har prioritet framfor pedagogisk ledelse!
To enkelthendelser nylig ga meg klare påminnelser om at det ikke bare er opp til skolelederne å endre praksis av administrativ karakter til konkret og tydelig pedagogisk ledelse.
Den første enkelthendelsen sto Utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen i Rogaland for. De arrangerte sist uke en samling for fylkets skoleledere, skoleeiere og ansatte i fagstab som jobber spesielt med elevvurdering, - der prosedyrer for saksbehandling ved vedtak og klage, og ikke minst hvilke element som må inngå i en vurderingspraksis for å få til en god og fullstendig sluttvurdering - var sentralt innhold i samlingen.
Min vekker var at dagen i sin helhet ble brukt til å vektlegge lov- og avtaleverk - administrativ styring, mens vurderingsparagrafenes egentlige ide og hensikt er å gjøre vurderingsarbeidet tydelig, konkret og trekke eleven aktivt med - altså styrke den pedagogiske virksomheten for å øke elevenes læringsutbytte.
Den andre enkelthendelsen kom etter at jeg - selv om jeg ikke savnet alle epostene mine for januar - til slutt oppdaget hvor de lå. Ved rask gjennomlesing slo det meg at de fleste epostene handlet om administrativ styring - om tilsyn, om hms rapport, om budsjett 2011, om foreldreundersøkelser, om oppfølginger til hjelp for alle andre enn elevene...!
Et hederlig epostunntak var initiativet fra en rektorkollega om samling av skoleledere på barnetrinnet for å utvikle felles kjennetegn på måloppnåelse, og den massive responsen som det fikk.
Erkjennelse
Skoleledere vil sannsynligvis fortsette en praksis der administrativ styring velges framfor pedagogisk ledelse fordi
- administrative nivå over oss uttrykker forventninger om det i eposter og ledersamlinger (styringssamlinger?)
- det er lettere å snakke om, skrive om, ha samlinger om administrativ styring enn om konkret og tydelig pedagogisk ledelse (vi har liten praksis i å snakke konkret om læring og læringsmetodikk på ledersamlinger)
TALIS undersøkelsen bør gi et annet inntrykk om skoleledelse neste gang. Det får vi til ved å gi pedagogisk ledelse førsteprioritet på skolenivå, kommunenivå, fylkesnivå og sentralt nivå. Så skal epostene, samlingene og kursingen i hovedsak dreie seg om læring og læringsledelse. Det fortjener elevene!
torsdag 27. januar 2011
tirsdag 11. januar 2011
Modell for bærekraftig læring
Erfaringene våre, med klasseromsobservasjoner, trinnsamtaler og aktuell skoleforskning (jf referat fra refleksjonrunden i desember) gjør at vi våren 2011 vil prøve ut en egenutviklet modell for bærekraftig læring på Skeie skole.
Her er modellen:
Snakking om læring, tydelig klasseledelse og tydelig skoleledelse er de tre hovedkomponentene i modellen.
Snakking om læring
Suksesskriterie: Bruke presist språk og presise begreper om læring når læringsarbeid planlegges og gjennomføres
Tiltak:
Ukentlige trinnlærersamtaler om hvordan
• ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt
• bruke elevenes førkunnskaper aktivt
• ha avklarte formål med læringsøkten for elevene
• gi elevene et mangfold av læringsstrategier
Månedlige samtaler mellom trinnlærerne og ledelsen om læringsarbeidet
Felles ”språksamlinger” med hele personalet
Tydelig klasseledelse
Suksesskriterie: Ta i bruk de metodiske grepene som vi vet har best læringseffekt på elevene
Tiltak:
Bygge robuste lærer-elev relasjoner
Bruke konkrete læringsmål sammen med vurderingskriterier for måloppnåelse
Gi konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene, forankret i vurderingskriteriene
Utvikle elevenes ferdigheter i egenvurdering, og ta i bruk egenvurderingsverktøy basert på vurderingskriteriene
Tydelig skoleledelse
Suksesskriterie: Ta i bruk det vi vet virker best på elevenes læring, og gjøre skolen til et lærende fellesskap
Tiltak:
Delta der læring skjer – gjennom klasseromsobservasjoner og faste trinnsamtaler
Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren om lærerens undervisning
Kombinere erfaring og forskning slik at læringsarbeidet motiveres ut fra hva som virker best
Vektlegge den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må gjøres
søndag 19. desember 2010
Trinnsamtalen - Ledelsens fjerde refleksjonsrunde
Ledelsen på Skeie skole hadde torsdag 16.desember refleksjon og vurdering etter fjerde runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.
Utgangspunktet var trinnenes oppfølging etter forrige refleksjon, samt vår vurdering av arbeidet med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler som er gjort denne høsten.
Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse presenteres og brukes som verktøy sammen med elevene. Systemer for oppfølging av den enkelte elev prøves ut.
Flere trinn har utviklet vurderingsverktøy til bruk for elevenes egenvurdering, basert på kjennetegn/kriterier for måloppnåelse. Dette fremmer elevenes ferdigheter i å gi hverandre konkrete, begrunnede tilbakemeldinger.
Den anerkjente new zealandske skoleforskeren John Hattie skriver i Visible Learning at
* tilbakemelding er et meget effektivt virkemiddel for læring
* elever til vanlig får 80 prosent av tilbakemeldingene fra medelever
* 80 prosent av den tilbakemeldingen de får fra sine medelever er feil!
Det er derfor svært avgjørende for læringseffekten på tilbakemeldingene at elevene øves opp til å gi tilbakemeldinger som knyttes direkte til kjennetegn/kriterier for måloppnåelse.
Ett av trinnene uttrykker skepsis til ledelsens klasseromsobservasjoner og begrunner det med at de føler seg overvåket og lett mistenkeliggjort – ”gjør vi ikke et godt nok arbeid?”
I oppsummering fra de andre trinnene uttrykkes det et ønske om å fortsette praksisen med klasseromsobservasjoner og faste trinnsamtaler, slik at lærerne og ledelsen møtes og snakker sammen om læringsarbeidet.
Om digitale tavler som metodisk verktøy
Vi forbedrer stabiliteten i tavlebruken ved å kjøpe inn stasjonære tavle pc’er, og ber leverandør sjekke funksjonen i pennene. Alle bruker nå tavlene daglig/ukentlig, og er klare for utvidet anvendelse (bruke flere interaktive funksjoner). Dette løses ved ny kursing på nyåret.
Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Vi registrerer at det gjøres en god del refleksjon i planleggingsarbeidet, men at den til dels skjer ustrukturert og usystematisk.
Det kan skyldes en innarbeidet praksis der forberedelsesarbeidet først og fremst blir en delegering av praktiske oppgaver, eller det kan skyldes at lærere fortsatt kan være usikre på hvordan man skal være konkret, presis og spisset i valg av læringsmetoder og hvordan gi elever konkrete framovermeldinger.
For å få til gode samtaler om elevenes læring må både lærere og ledelse utfordres til å ta i bruk presise faglige begreper om læring i samtalene.
Trolig vil utviklingen av felles språk om læring, med bruk av presise faglige begreper, være det viktigste grepet for å forbedre refleksjonssamtalene på trinnet, og føre til at læringsmål og forventninger til elevene blir konkrete, presise og spisset.
Konklusjon etter høstens klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler
Vi registrerer en økt bevissthet hos elevene om egen ytelse for å øke læringsresultatet, og er meget tilfreds med utviklingen av vurderingspraksisen på trinnene. Ettergivenhetskulturen er snart et tilbakelagt stadium (lærerne godtar ikke middelmådig utført arbeid).
Elevene erfarer at lærerne uttrykker forventninger til innsats og framgang.
Lærerne erfarer at vi har forventninger til systematisk planlegging, gjennomføring og oppfølging av vurderingsarbeidet. Vi erfarer forventninger om oppfølging fra lærerne.
Tydelig pedagogisk klasseledelse er styrket, og elevene vet at de går på skolen for å lære (noe som burde være selvsagt, men som ikke er det!).
Skolens ledelse er samkjørt og orientert mot konkret pedagogisk ledelse, spesielt gjennom trinnsamtalene.
John Hattie påviser at tilbakemelding til lærer om lærers undervisning har minst like stor effekt på elevenes læring som den tilbakemeldingen og framovermeldingen elevene får (som har stor effekt på elevenes læring).
Norsk skoleforskning viser at det generelt er stor avstand fra skoleledelsens ambisjoner til praksisen i klasserommet (Gunn Imsen).
Den internasjonale OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) viser at norske lærere savner oppfølging og tilbakemelding fra lederne sine.
Vurderingsforskriften til Opplæringsloven legger spesiell vekt på at elevene lærer best når de
* forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
* får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
* får råd om hvordan de kan forbedre seg
* er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Vi vil på bakgrunn av dette fortsette med klasseromsobservasjoner og tilbakemeldinger/framovermeldinger i månedlige trinnsamtaler våren 2011, der kjernepunktene i observasjoner og samtaler blir konkrete læringsmål inkludert kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, der konkrete tilbake- og framovermeldinger forankres i kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, og der lokalt utviklede vurderingsverktøy for elevenes egenvurdering baseres på kjennetegn/kriterier på måloppnåelse.
Språk og begreper om læring skal utvikles videre gjennom refleksjonstiden på trinnet, gjennom månedlige trinnsamtaler mellom lærere og ledelse, og kanskje også gjennom kollegaobservasjoner på trinnet.
Tydelig pedagogisk klasseledelse skal utvikles videre ved å planlegge læringsøktene etter noen få felles punkter, eksempelvis
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten for elevene
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
* bygge gode lærer-elevrelasjoner ved å uttrykke positive forventninger til elevenes egeninnsats
Disse punktene foreslås innarbeidet i den ukentlige refleksjonstiden på trinnet, og følges opp i trinnsamtalene med ledelsen.
Et fortsatt tett trinnsamarbeid, inkludert refleksjon og oppfølging fra ledelsen knyttet til disse punktene er avgjørende for utvikling av Skeie skole til et lærende fellesskap.
Neste oppsummeringssamtale i ledelsen gjøres tirsdag 1.februar etter første runde med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler i januar 2011.
Utgangspunktet var trinnenes oppfølging etter forrige refleksjon, samt vår vurdering av arbeidet med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler som er gjort denne høsten.
Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse presenteres og brukes som verktøy sammen med elevene. Systemer for oppfølging av den enkelte elev prøves ut.
Flere trinn har utviklet vurderingsverktøy til bruk for elevenes egenvurdering, basert på kjennetegn/kriterier for måloppnåelse. Dette fremmer elevenes ferdigheter i å gi hverandre konkrete, begrunnede tilbakemeldinger.
Den anerkjente new zealandske skoleforskeren John Hattie skriver i Visible Learning at
* tilbakemelding er et meget effektivt virkemiddel for læring
* elever til vanlig får 80 prosent av tilbakemeldingene fra medelever
* 80 prosent av den tilbakemeldingen de får fra sine medelever er feil!
Det er derfor svært avgjørende for læringseffekten på tilbakemeldingene at elevene øves opp til å gi tilbakemeldinger som knyttes direkte til kjennetegn/kriterier for måloppnåelse.
Ett av trinnene uttrykker skepsis til ledelsens klasseromsobservasjoner og begrunner det med at de føler seg overvåket og lett mistenkeliggjort – ”gjør vi ikke et godt nok arbeid?”
I oppsummering fra de andre trinnene uttrykkes det et ønske om å fortsette praksisen med klasseromsobservasjoner og faste trinnsamtaler, slik at lærerne og ledelsen møtes og snakker sammen om læringsarbeidet.
Om digitale tavler som metodisk verktøy
Vi forbedrer stabiliteten i tavlebruken ved å kjøpe inn stasjonære tavle pc’er, og ber leverandør sjekke funksjonen i pennene. Alle bruker nå tavlene daglig/ukentlig, og er klare for utvidet anvendelse (bruke flere interaktive funksjoner). Dette løses ved ny kursing på nyåret.
Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Vi registrerer at det gjøres en god del refleksjon i planleggingsarbeidet, men at den til dels skjer ustrukturert og usystematisk.
Det kan skyldes en innarbeidet praksis der forberedelsesarbeidet først og fremst blir en delegering av praktiske oppgaver, eller det kan skyldes at lærere fortsatt kan være usikre på hvordan man skal være konkret, presis og spisset i valg av læringsmetoder og hvordan gi elever konkrete framovermeldinger.
For å få til gode samtaler om elevenes læring må både lærere og ledelse utfordres til å ta i bruk presise faglige begreper om læring i samtalene.
Trolig vil utviklingen av felles språk om læring, med bruk av presise faglige begreper, være det viktigste grepet for å forbedre refleksjonssamtalene på trinnet, og føre til at læringsmål og forventninger til elevene blir konkrete, presise og spisset.
Konklusjon etter høstens klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler
Vi registrerer en økt bevissthet hos elevene om egen ytelse for å øke læringsresultatet, og er meget tilfreds med utviklingen av vurderingspraksisen på trinnene. Ettergivenhetskulturen er snart et tilbakelagt stadium (lærerne godtar ikke middelmådig utført arbeid).
Elevene erfarer at lærerne uttrykker forventninger til innsats og framgang.
Lærerne erfarer at vi har forventninger til systematisk planlegging, gjennomføring og oppfølging av vurderingsarbeidet. Vi erfarer forventninger om oppfølging fra lærerne.
Tydelig pedagogisk klasseledelse er styrket, og elevene vet at de går på skolen for å lære (noe som burde være selvsagt, men som ikke er det!).
Skolens ledelse er samkjørt og orientert mot konkret pedagogisk ledelse, spesielt gjennom trinnsamtalene.
John Hattie påviser at tilbakemelding til lærer om lærers undervisning har minst like stor effekt på elevenes læring som den tilbakemeldingen og framovermeldingen elevene får (som har stor effekt på elevenes læring).
Norsk skoleforskning viser at det generelt er stor avstand fra skoleledelsens ambisjoner til praksisen i klasserommet (Gunn Imsen).
Den internasjonale OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) viser at norske lærere savner oppfølging og tilbakemelding fra lederne sine.
Vurderingsforskriften til Opplæringsloven legger spesiell vekt på at elevene lærer best når de
* forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
* får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
* får råd om hvordan de kan forbedre seg
* er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Vi vil på bakgrunn av dette fortsette med klasseromsobservasjoner og tilbakemeldinger/framovermeldinger i månedlige trinnsamtaler våren 2011, der kjernepunktene i observasjoner og samtaler blir konkrete læringsmål inkludert kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, der konkrete tilbake- og framovermeldinger forankres i kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, og der lokalt utviklede vurderingsverktøy for elevenes egenvurdering baseres på kjennetegn/kriterier på måloppnåelse.
Språk og begreper om læring skal utvikles videre gjennom refleksjonstiden på trinnet, gjennom månedlige trinnsamtaler mellom lærere og ledelse, og kanskje også gjennom kollegaobservasjoner på trinnet.
Tydelig pedagogisk klasseledelse skal utvikles videre ved å planlegge læringsøktene etter noen få felles punkter, eksempelvis
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten for elevene
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
* bygge gode lærer-elevrelasjoner ved å uttrykke positive forventninger til elevenes egeninnsats
Disse punktene foreslås innarbeidet i den ukentlige refleksjonstiden på trinnet, og følges opp i trinnsamtalene med ledelsen.
Et fortsatt tett trinnsamarbeid, inkludert refleksjon og oppfølging fra ledelsen knyttet til disse punktene er avgjørende for utvikling av Skeie skole til et lærende fellesskap.
Neste oppsummeringssamtale i ledelsen gjøres tirsdag 1.februar etter første runde med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler i januar 2011.
fredag 26. november 2010
Kompetansehevingsstipend fra Utdanningsforbundet
Søknaden min om å få tildelt Utdanningsforbundets kompetansehevingsstipend i 2010 ble innvilget med 150000 kroner. Det er jeg meget takknemlig for, og åpner for at jeg kan kople arbeidet jeg gjør i min utviklingspermisjon fra Stavanger kommune (Trinnsamtalen som avgjørende grep for elevenes læring) med mulighetene til å skrive essays eller kanskje en bok om tematikken Pedagogikk og politikk.
Dette er nærmere beskrevet i bloggens innlegg Underveisrapport prosjekt 1 og 2.
Dette er nærmere beskrevet i bloggens innlegg Underveisrapport prosjekt 1 og 2.
Underveisrapport prosjekt 1 - Trinnsamtalen som avgjørende grep for å øke elevenes læring
Høsten 2010
Ledelsen på Skeie skole, der jeg er rektor, har ukentlige klasseromsobservasjoner og månedlige oppfølgingssamtaler med lærerne på trinnene. Disse trinnsamtalene er lagt inn på høstens halvårsplan.
Tre trinnsamtaler er gjennomført pr. november 2010. Ledelsen har dessuten egne, månedlige oppsummeringssamtaler. De er også lagt fast på halvårsplanen. Referat fra de tre oppsummeringssamtalene i ledelsen ligger på bloggen.
I tillegg til oppfølgingen på egen skole, følger jeg opp ledelsen ved fem andre skoler i Stavanger som tok i mot tilbud om det etter en orientering om prosjektet jeg hadde for skolelederne i Stavanger i august 2010.
Dessuten har jeg hatt innlegg for skolelederne i Haugesund i september, halv dags kurs for Utdanningsforbundets skoleledermedlemmer i Fjell kommune, Hordaland i oktober, samt hatt innspill på sentralt Lederråd i Utdanningsforbundet, på kurs for lederrepresentanter og hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Rogaland, og for lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Stavanger.
Dette har jeg gjort for å få tilbakemeldinger og innspill på prosjektet. Tilbakemeldinger så langt er entydig positive. Det virker som om det vi holder på med på Skeie skole inspirerer andre til å følge opp.
For å tilegne meg et solid faglig grunnlag i det videre arbeidet har jeg kjøpt inn forskningslitteratur og deltatt på Utdanningsakademiets skolelederkonferanse i Oslo 18. og 19.oktober. Videre deltok jeg på Forskningsrådets nasjonale konferanse i Oslo 8.november om ”Hva vet vi om god praksis i barnehage og skole”.
Oppmuntret av arbeidet har jeg dristet meg til å søke om å få bidra med erfaringer fra prosjektet i en workshop på ICP’s verdenskongress for skoleledere i Toronto august 2011. Her er en kort orientering om verdenskongressen hentet fra websiden www.icp2011.ca/
In August 2011, Ontario will host the 10th International Confederation of Principals (ICP) World Convention in Toronto - Leading Student Achievement: An International Odyssey. Principals, vice-principals, education leaders, researchers, academics, policy makers, government representatives and education professionals from around the world will gather in Toronto for this biennial event. The convention will be hosted by the Ontario Principals’ Council (OPC), in partnership with the Catholic Principals’ Council of Ontario (CPCO), l’Association des directions et directions adjointes des écoles franco-ontariennes (ADFO) and the Ministry of Education.
Past ICP conferences have attracted roughly 2,000 participants, but we expect to exceed that number due to our North American location. We hope you will join us for this unique opportunity to gather, share and network with other school leaders from around the globe.
Jeg skal etter at siste referat er skrevet for høsthalvåret analysere erfaringer, metodikk og resultater så langt. Tar trolig kontakt med en forsker på ILS ved Universitetet i Oslo etterpå for kommentarer.
Våren 2011
Trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner følger i alt vesentlig samme mønster som for høsten 2010. Min spesielle utfordring når jeg kommer tilbake fra min utviklingspermisjon i høst er å ta tid til like jevnlige klasseromsobservasjoner som det jeg har hatt anledning til denne høsten.
Jeg har takket ja til å ha et foredrag i Hamar om vurdering for læring og erfaring med trinnsamtalen for Utdanningsforbundet Hedmarks skoleledermedlemmer i mars 2011.
Rundt påsketider vil jeg systematisere og analysere alt skriftlig materiell og skrive en faglig artikkel, først på norsk, kanskje også på engelsk. Bedre Skole vil være et aktuelt sted å publisere den norske artikkelen i. Dersom jeg skriver en engelsk artikkel, vil jeg høre med miljøet på ILS ved Universitetet i Oslo om hvor det kan være aktuelt å sende artikkelen til.
Prosjekt 1 planlegges avsluttet før sommeren 2011.
Ledelsen på Skeie skole, der jeg er rektor, har ukentlige klasseromsobservasjoner og månedlige oppfølgingssamtaler med lærerne på trinnene. Disse trinnsamtalene er lagt inn på høstens halvårsplan.
Tre trinnsamtaler er gjennomført pr. november 2010. Ledelsen har dessuten egne, månedlige oppsummeringssamtaler. De er også lagt fast på halvårsplanen. Referat fra de tre oppsummeringssamtalene i ledelsen ligger på bloggen.
I tillegg til oppfølgingen på egen skole, følger jeg opp ledelsen ved fem andre skoler i Stavanger som tok i mot tilbud om det etter en orientering om prosjektet jeg hadde for skolelederne i Stavanger i august 2010.
Dessuten har jeg hatt innlegg for skolelederne i Haugesund i september, halv dags kurs for Utdanningsforbundets skoleledermedlemmer i Fjell kommune, Hordaland i oktober, samt hatt innspill på sentralt Lederråd i Utdanningsforbundet, på kurs for lederrepresentanter og hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Rogaland, og for lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Stavanger.
Dette har jeg gjort for å få tilbakemeldinger og innspill på prosjektet. Tilbakemeldinger så langt er entydig positive. Det virker som om det vi holder på med på Skeie skole inspirerer andre til å følge opp.
For å tilegne meg et solid faglig grunnlag i det videre arbeidet har jeg kjøpt inn forskningslitteratur og deltatt på Utdanningsakademiets skolelederkonferanse i Oslo 18. og 19.oktober. Videre deltok jeg på Forskningsrådets nasjonale konferanse i Oslo 8.november om ”Hva vet vi om god praksis i barnehage og skole”.
Oppmuntret av arbeidet har jeg dristet meg til å søke om å få bidra med erfaringer fra prosjektet i en workshop på ICP’s verdenskongress for skoleledere i Toronto august 2011. Her er en kort orientering om verdenskongressen hentet fra websiden www.icp2011.ca/
In August 2011, Ontario will host the 10th International Confederation of Principals (ICP) World Convention in Toronto - Leading Student Achievement: An International Odyssey. Principals, vice-principals, education leaders, researchers, academics, policy makers, government representatives and education professionals from around the world will gather in Toronto for this biennial event. The convention will be hosted by the Ontario Principals’ Council (OPC), in partnership with the Catholic Principals’ Council of Ontario (CPCO), l’Association des directions et directions adjointes des écoles franco-ontariennes (ADFO) and the Ministry of Education.
Past ICP conferences have attracted roughly 2,000 participants, but we expect to exceed that number due to our North American location. We hope you will join us for this unique opportunity to gather, share and network with other school leaders from around the globe.
Jeg skal etter at siste referat er skrevet for høsthalvåret analysere erfaringer, metodikk og resultater så langt. Tar trolig kontakt med en forsker på ILS ved Universitetet i Oslo etterpå for kommentarer.
Våren 2011
Trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner følger i alt vesentlig samme mønster som for høsten 2010. Min spesielle utfordring når jeg kommer tilbake fra min utviklingspermisjon i høst er å ta tid til like jevnlige klasseromsobservasjoner som det jeg har hatt anledning til denne høsten.
Jeg har takket ja til å ha et foredrag i Hamar om vurdering for læring og erfaring med trinnsamtalen for Utdanningsforbundet Hedmarks skoleledermedlemmer i mars 2011.
Rundt påsketider vil jeg systematisere og analysere alt skriftlig materiell og skrive en faglig artikkel, først på norsk, kanskje også på engelsk. Bedre Skole vil være et aktuelt sted å publisere den norske artikkelen i. Dersom jeg skriver en engelsk artikkel, vil jeg høre med miljøet på ILS ved Universitetet i Oslo om hvor det kan være aktuelt å sende artikkelen til.
Prosjekt 1 planlegges avsluttet før sommeren 2011.
Underveisrapport prosjekt 2 - essay/bokprosjektet
Essay/bokprosjektet bygges opp rundt tematikken Pedagogikk og politikk, og har arbeidstittelen ”De Store og De Små”. Innenfor denne tematikken vil jeg så tydelig som mulig lansere metodikken ”Konkrete læringsmål, konkrete tilbakemeldinger, konkrete framovermeldinger og elevens evne til egenvurdering” som et egnet verktøy for læring og kvalitetsutvikling av så vel skoler som enkeltelever, i motsetning til standardiseringer og konkurranse gjennom offentliggjøring og rangering av resultater.
Skrivingen baseres på forskning til Andy Hargreaves, Viviane Robinson m.fl, og John Hattie. Innholdsmessig vil prosjektet farges av mine erfaringer fra Trinnsamtaleprosjektet, masteroppgaven og lang skoleledererfaring fra to skoler i Stavanger. Viser til de nevnte inspirasjonskildene beskrevet tidlig i bloggen.
Følgende områder ser ut til å bli kjernepunkter i dette prosjektet:
1. Skrive om hva som virker og ikke virker i elevens læring
2. Skrive om skoleledernes primær- og sekundæroppgaver i perspektivet ”lærende fellesskap og elevens læring”
3. Fokusere på hvordan heve kvaliteten i det store flertallet av norske skoler
4. Vurdere de ideologiske og metodiske forskjellene på kvalitetssikring/kvalitetsvurdering og Vurdering for læring
5. Ha et eget utfordrende kapittel om spenningsforholdet mellom pedagogikk og politikk
Essay/bokprosjektet vil spesielt drøfte hvilke pedagogiske og metodiske tiltak som fremmer læring hos elevene, og hvilke politiske hindringsfaktorer som kan hemme skolene i å lykkes.
Stipendet fra Utdanningsforbundet gjør at jeg i løpet av vinteren, våren og høsten 2011 kommer til å ta ut tid for skriving av essays/bok.
Planen min er at manuset til en essaysamling eller bok vil bli ferdig høsten 2011, etter å ha tatt med meg interessant stoff fra verdenskongressen for skoleledere i Toronto i august 2011.
Når en foreløpig disposisjon er konkretisert våren 2011, vil jeg kontakte forlag (Cappelen Damm, Aschehoug og/eller Universitetsforlaget) for å høre om interessen for å utgi essaysamlingen/boka.
Prosjekt 2 planlegges ferdig senhøstes 2011.
Skrivingen baseres på forskning til Andy Hargreaves, Viviane Robinson m.fl, og John Hattie. Innholdsmessig vil prosjektet farges av mine erfaringer fra Trinnsamtaleprosjektet, masteroppgaven og lang skoleledererfaring fra to skoler i Stavanger. Viser til de nevnte inspirasjonskildene beskrevet tidlig i bloggen.
Følgende områder ser ut til å bli kjernepunkter i dette prosjektet:
1. Skrive om hva som virker og ikke virker i elevens læring
2. Skrive om skoleledernes primær- og sekundæroppgaver i perspektivet ”lærende fellesskap og elevens læring”
3. Fokusere på hvordan heve kvaliteten i det store flertallet av norske skoler
4. Vurdere de ideologiske og metodiske forskjellene på kvalitetssikring/kvalitetsvurdering og Vurdering for læring
5. Ha et eget utfordrende kapittel om spenningsforholdet mellom pedagogikk og politikk
Essay/bokprosjektet vil spesielt drøfte hvilke pedagogiske og metodiske tiltak som fremmer læring hos elevene, og hvilke politiske hindringsfaktorer som kan hemme skolene i å lykkes.
Stipendet fra Utdanningsforbundet gjør at jeg i løpet av vinteren, våren og høsten 2011 kommer til å ta ut tid for skriving av essays/bok.
Planen min er at manuset til en essaysamling eller bok vil bli ferdig høsten 2011, etter å ha tatt med meg interessant stoff fra verdenskongressen for skoleledere i Toronto i august 2011.
Når en foreløpig disposisjon er konkretisert våren 2011, vil jeg kontakte forlag (Cappelen Damm, Aschehoug og/eller Universitetsforlaget) for å høre om interessen for å utgi essaysamlingen/boka.
Prosjekt 2 planlegges ferdig senhøstes 2011.
torsdag 25. november 2010
Trinnsamtalen - Ledelsens tredje refleksjonsrunde
Ledelsen på Skeie skole hadde onsdag 24.november sin refleksjon og vurdering etter tredje runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.
Utgangspunktet var oppfølgingspunktene som trinnene skulle jobbe med i denne perioden:
1. Tydelig pedagogisk klasseledelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering. Hvordan vil trinnet utvide bruken av denne metodikken?
2. Digitale tavler. Hvordan vil trinnet utvide bruken av digitale tavler?
3. Planleggings-/refleksjonstiden på trinnet. Hvordan vil trinnet systematisere planleggings-/refleksjonstiden som brukes til forberedelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering?
Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Noen av trinnene har utviklet og tatt i bruk systemer for utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering. De samme trinnene har også sett at konkrete kjennetegn/kriterier på måloppnåelse må knyttes direkte til læringsmålene, som utgangspunkt for elevenes egenvurdering, og som grunnlag for lærerens konkrete tilbake- og framovermeldinger.
Noen trinn har også tatt i bruk metodikken i andre fag (engelsk, matematikk og i utvikling av sosial kompetanse)
Om digitale tavler som metodisk verktøy
De digitale tavlene brukes daglig, men den interaktive muligheten i tavlene kan anvendes i flere sammenhenger. Målet må være at elevene også lærer seg å bruke de interaktive funksjonene. Små tekniske hindringsfaktorer som at noen penner ikke virker, og at tavlene må kalibreres på ny når nye pc’er koples til, kan løses.
Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Den avsatte planleggings-/refleksjonstiden på trinnet utnyttes i følge lærerne ikke strukturert nok. Ledelsen undrer seg noe over hvorfor trinnene ikke gjør det, og har noen spørrende tilnærmeringer til hvordan den avsatte tiden i arbeidstidsavtalen på tirsdager kan øke refleksjonsnivået:
- Er det behov for at en av lærerne på trinnet gjennom en trinnlederfunksjon får ansvar for at trinnet bruker tirsdagstiden til drøfting, refleksjon, utvikling og oppfølging av konkrete læringsmål (inkl. kjennetegn/kriterier), konkrete tilbake- og framovermeldinger, og til utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering?
- Er det behov for å sette opp en form for sjekkliste på refleksjonspunkter? Eksempelvis:
* Tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* Avklare formålet med hver læringsøkt
* Bli enige på trinnet om konkrete kjennetegn/kriterier som knyttes til læringsmålene, som lærerne bruker i tilbake- og framovermeldingene, og som elevene bruker i sin egenvurdering
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid?
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid fordi vi ikke har utviklet et felles språk (felles forståelse av begrep som læringsarbeid, læringsmål, vurdering for læring, forventninger og ambisjoner på elevens vegne, tilpasset opplæring, elevens egenvurdering m.fl)?
- Er en eventuell mangel på felles språk en sentral eller perifer forklaring på hvorfor vi ikke i større grad får til en delingskultur av erfaringer og undervisningsopplegg?
- Blir det sett på som en trussel å måtte endre sin praksis i klasserommet?
Oppfølgingspunkter i neste runde klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler:
1. Ta i bruk tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet i flere fagområder. Tydelig pedagogisk ledelse kommer til uttrykk ved å
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
2. Ta i bruk de interaktive funksjonene i de digitale tavlene
3. Planleggings- og refleksjonstiden
Ta stilling til spørsmålene i dette referatet, og følge opp egne konklusjoner om hvordan bruke planleggings- og refleksjonstiden på trinnet
Neste oppsummeringssamtale i ledelsen er onsdag 15.desember
Utgangspunktet var oppfølgingspunktene som trinnene skulle jobbe med i denne perioden:
1. Tydelig pedagogisk klasseledelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering. Hvordan vil trinnet utvide bruken av denne metodikken?
2. Digitale tavler. Hvordan vil trinnet utvide bruken av digitale tavler?
3. Planleggings-/refleksjonstiden på trinnet. Hvordan vil trinnet systematisere planleggings-/refleksjonstiden som brukes til forberedelse av læringsøktene med konkrete læringsmål, med tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsøkten, og der økten oppsummeres med elevenes egenvurdering?
Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Noen av trinnene har utviklet og tatt i bruk systemer for utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering. De samme trinnene har også sett at konkrete kjennetegn/kriterier på måloppnåelse må knyttes direkte til læringsmålene, som utgangspunkt for elevenes egenvurdering, og som grunnlag for lærerens konkrete tilbake- og framovermeldinger.
Noen trinn har også tatt i bruk metodikken i andre fag (engelsk, matematikk og i utvikling av sosial kompetanse)
Om digitale tavler som metodisk verktøy
De digitale tavlene brukes daglig, men den interaktive muligheten i tavlene kan anvendes i flere sammenhenger. Målet må være at elevene også lærer seg å bruke de interaktive funksjonene. Små tekniske hindringsfaktorer som at noen penner ikke virker, og at tavlene må kalibreres på ny når nye pc’er koples til, kan løses.
Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Den avsatte planleggings-/refleksjonstiden på trinnet utnyttes i følge lærerne ikke strukturert nok. Ledelsen undrer seg noe over hvorfor trinnene ikke gjør det, og har noen spørrende tilnærmeringer til hvordan den avsatte tiden i arbeidstidsavtalen på tirsdager kan øke refleksjonsnivået:
- Er det behov for at en av lærerne på trinnet gjennom en trinnlederfunksjon får ansvar for at trinnet bruker tirsdagstiden til drøfting, refleksjon, utvikling og oppfølging av konkrete læringsmål (inkl. kjennetegn/kriterier), konkrete tilbake- og framovermeldinger, og til utvikling av elevenes ferdigheter i egenvurdering?
- Er det behov for å sette opp en form for sjekkliste på refleksjonspunkter? Eksempelvis:
* Tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* Avklare formålet med hver læringsøkt
* Bli enige på trinnet om konkrete kjennetegn/kriterier som knyttes til læringsmålene, som lærerne bruker i tilbake- og framovermeldingene, og som elevene bruker i sin egenvurdering
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid?
- Er vi usikre og utrygge i trinnsamtalene (refleksjonene) om læring og læringsarbeid fordi vi ikke har utviklet et felles språk (felles forståelse av begrep som læringsarbeid, læringsmål, vurdering for læring, forventninger og ambisjoner på elevens vegne, tilpasset opplæring, elevens egenvurdering m.fl)?
- Er en eventuell mangel på felles språk en sentral eller perifer forklaring på hvorfor vi ikke i større grad får til en delingskultur av erfaringer og undervisningsopplegg?
- Blir det sett på som en trussel å måtte endre sin praksis i klasserommet?
Oppfølgingspunkter i neste runde klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler:
1. Ta i bruk tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet i flere fagområder. Tydelig pedagogisk ledelse kommer til uttrykk ved å
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
2. Ta i bruk de interaktive funksjonene i de digitale tavlene
3. Planleggings- og refleksjonstiden
Ta stilling til spørsmålene i dette referatet, og følge opp egne konklusjoner om hvordan bruke planleggings- og refleksjonstiden på trinnet
Neste oppsummeringssamtale i ledelsen er onsdag 15.desember
Abonner på:
Innlegg (Atom)