mandag 21. februar 2011

Om å bruke presist språk som grunnlag for læring

Språksamling om læring på Skeie skole

Mål: Bygge felles forståelse for at tydelig og presist språk øker læringseffekten i klasserommet
Hvorfor: Mye forskning viser at anvendelse av tydelig og presist språk øker læringseffekten i klasserommet
Hvordan: Dialog i små grupper og i plenum (bygge læring i fellesskap)

1. Repetere hensikt og mål fra forrige økt (førkunnskap i personalet)

2. Individuell refleksjon og drøfting på gruppene
Hva virker best på læringsarbeidet?

3. Oppsummering i plenum

4. Presentere forskningsresultater om effektiv læring (Hattie)
- Læringsmål som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås gir høy læringseffekt
- Kjennetegn som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås gir høy læringseffekt
- Tilbakemeldinger som relateres til læringsmål og kjennetegn gir høy læringseffekt
- Framovermeldinger som bygger på elevenes tilegnede kunnskaper (førkunnskap), og knyttes til læringsstrategier, gir høy læringseffekt
- Elevenes ferdigheter i egenvurdering gir høy læringseffekt
- Elevenes evne og mulighet til å formidle til medelever og lærer om hva som er lært, gir høy læringseffekt
- Elevenes egne anstrengelser for læring, gir høy læringseffekt

5. Kople oppsummeringene og forskning med spørsmålene
- Tror vi på det forskning viser om effektiv læring?
- Tør vi gi eleven hovedrollen i egen læring? (forskning viser at lærere bruker 80 prosent av undervisningstiden til å snakke selv, og det er ikke den mest effektive formen for læring)
- Hva betyr det for vår hverdagspraksis?

6. Ny oppsummering i plenum. Oppfølging av konsekvenser tas inn i trinnsamtalene

Oppfølgende drøfting i trinnsamtalene
- Ser vi hensikten med å snakke sammen på trinnene om dette?
- Hva må endres for å planlegge effektiv læring?
- Tør vi gå inn i samtaler med hverandre på trinnet om hva som virker best for elevenes læring?

onsdag 2. februar 2011

Workshop i Toronto


På bakgrunn av utviklingsarbeidet på Skeie skole i 2009 og 2010 sendte jeg en søknad om å få være en av seminarholderne på verdenskongressen for skoleledere i Toronto. Nå har jeg fått melding om at den er antatt. Spennende og utfordrende å holde et 75 minutters seminar for kolleger fra hele verden. Her er søknaden.

Session Title: From a lower to a higher performing school - how?

Session Description:International surveys as PISA (Program for International Program Assessment) and TALIS (Teaching And Learning International Survey) shows that Norwegian Education just performs at an average level. This generates national and local efforts to improve schools. From my point of view most efforts are based on doing more of what doesn't work - by using more tests, league tables and competition. The last four months of 2010 I got the opportunity to figure out other ways to improve the teachers teaching and the students learning - ways that work.

Main Strand: Developing the Organization
Secondary Strand: Securing Accountability

Session Outline:My idea is to participate in the classroom, monitoring the teaching and the learning, and follow-up groups of teachers regularly. Our common starting point is the goals in the curriculum, the main points in the Norwegian regulation of Assessment for learning, and our practice sharpened through the three Skeie skole (the name of the school) values: 1. Being pedagogical and methodological brave 2. Act independently within the collective goals and frameworks, and 3. Strong focus on learning in the classroom

Session Outcomes:Increase the significance of common pedagogical and methodological efforts while improving schools, as an alternative to more national tests, standards and league tables (that don't work).

Session Strategies:Lecture, questions and comments from the audience. Power point presentation

Session Resources:Computer and projector

Web/Program Summary:My work deals with Andy Hargreaves and Dennis Shirley's concept of sustainable education beyond standardizations and tests. It also deals with a major New Zealand research - "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why". It says: “Promoting and participating in teacher learning and development have a significant impact to students learning.” I will present the steps we made to implement some of the main ideas in these works and share some of our experiences.

Target Audience: Practicing School Leader

tirsdag 1. februar 2011

Verdenskongress for skoleledere




ICP - International Federation of Principals - arrangerer annet hvert en verdenskongress for skoleledere. Årets kongress er lagt til Toronto, Canada, i perioden 15. - 18.august. Kongressen er en stor inspirasjonskilde i arbeidet som skoleleder, med viktige bidrag fra internasjonalt anekjente skoleforskere og skolepolitikere. Her er lenken til den offisielle hjemmesiden til konferansen.

http://www.icp2011.ca/

Jeg planlegger å dra denne gangen også. For to år siden, i Singapore, var jeg eneste deltaker fra Norge. Litt stusselig. Derfor hadde det vært kjekt å møte andre norske skoleledere på kongressen i Toronto.

Konferanseavgiften er $695 Cdn. + tax (Ca. NOK 4100 + tax)
Flyreise med KLM kan fås for ca. NOK 7000 (Stavanger - Toronto t/r)
Hotelovernatting på Novotel, et av konferansehotellene, ca. NOK 920 pr.døgn

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har lyst å delta, så kan vi arrangere et reisefølge.

Epostadresse oyvind.sorreime@broadpark.no


Mvh Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole i Stavanger

torsdag 27. januar 2011

Ledelse eller styring

TALIS 2008 - Teaching And Learning International Survey er en OECD-undersøkelse om forhold for undervisning og læring blant lærere og rektorer på ungdomstrinnet. Norge har sammen med 23 andre land deltatt i undersøkelsen.

Av flere oppsiktsvekkende resultater, understreker Utdanningsdirektoratet blant annet følgende særnorske funn fra TALIS undersøkelsen:
"Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter"

Å dreie skoleledernes oppgaver fra administrativ karakter til pedagogisk ledelse er ett av flere nødvendige grep for å heve elevenes læringsutbytte i norsk skole. (Et annet nødvendig grep er å ta i bruk hele metodikken bak tankesettet "Vurdering for læring").


Administrativ styring har prioritet framfor pedagogisk ledelse!

To enkelthendelser nylig ga meg klare påminnelser om at det ikke bare er opp til skolelederne å endre praksis av administrativ karakter til konkret og tydelig pedagogisk ledelse.

Den første enkelthendelsen sto Utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen i Rogaland for. De arrangerte sist uke en samling for fylkets skoleledere, skoleeiere og ansatte i fagstab som jobber spesielt med elevvurdering, - der prosedyrer for saksbehandling ved vedtak og klage, og ikke minst hvilke element som må inngå i en vurderingspraksis for å få til en god og fullstendig sluttvurdering - var sentralt innhold i samlingen.
Min vekker var at dagen i sin helhet ble brukt til å vektlegge lov- og avtaleverk - administrativ styring, mens vurderingsparagrafenes egentlige ide og hensikt er å gjøre vurderingsarbeidet tydelig, konkret og trekke eleven aktivt med - altså styrke den pedagogiske virksomheten for å øke elevenes læringsutbytte.

Den andre enkelthendelsen kom etter at jeg - selv om jeg ikke savnet alle epostene mine for januar - til slutt oppdaget hvor de lå. Ved rask gjennomlesing slo det meg at de fleste epostene handlet om administrativ styring - om tilsyn, om hms rapport, om budsjett 2011, om foreldreundersøkelser, om oppfølginger til hjelp for alle andre enn elevene...!
Et hederlig epostunntak var initiativet fra en rektorkollega om samling av skoleledere på barnetrinnet for å utvikle felles kjennetegn på måloppnåelse, og den massive responsen som det fikk.

Erkjennelse
Skoleledere vil sannsynligvis fortsette en praksis der administrativ styring velges framfor pedagogisk ledelse fordi
- administrative nivå over oss uttrykker forventninger om det i eposter og ledersamlinger (styringssamlinger?)
- det er lettere å snakke om, skrive om, ha samlinger om administrativ styring enn om konkret og tydelig pedagogisk ledelse (vi har liten praksis i å snakke konkret om læring og læringsmetodikk på ledersamlinger)

TALIS undersøkelsen bør gi et annet inntrykk om skoleledelse neste gang. Det får vi til ved å gi pedagogisk ledelse førsteprioritet på skolenivå, kommunenivå, fylkesnivå og sentralt nivå. Så skal epostene, samlingene og kursingen i hovedsak dreie seg om læring og læringsledelse. Det fortjener elevene!

tirsdag 11. januar 2011

Modell for bærekraftig læring


Erfaringene våre, med klasseromsobservasjoner, trinnsamtaler og aktuell skoleforskning (jf referat fra refleksjonrunden i desember) gjør at vi våren 2011 vil prøve ut en egenutviklet modell for bærekraftig læring på Skeie skole.

Her er modellen:

Snakking om læring, tydelig klasseledelse og tydelig skoleledelse er de tre hovedkomponentene i modellen.

Snakking om læring
Suksesskriterie: Bruke presist språk og presise begreper om læring når læringsarbeid planlegges og gjennomføres
Tiltak:
Ukentlige trinnlærersamtaler om hvordan
• ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt
• bruke elevenes førkunnskaper aktivt
• ha avklarte formål med læringsøkten for elevene
• gi elevene et mangfold av læringsstrategier
Månedlige samtaler mellom trinnlærerne og ledelsen om læringsarbeidet
Felles ”språksamlinger” med hele personalet

Tydelig klasseledelse
Suksesskriterie: Ta i bruk de metodiske grepene som vi vet har best læringseffekt på elevene
Tiltak:
Bygge robuste lærer-elev relasjoner
Bruke konkrete læringsmål sammen med vurderingskriterier for måloppnåelse
Gi konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene, forankret i vurderingskriteriene
Utvikle elevenes ferdigheter i egenvurdering, og ta i bruk egenvurderingsverktøy basert på vurderingskriteriene

Tydelig skoleledelse
Suksesskriterie: Ta i bruk det vi vet virker best på elevenes læring, og gjøre skolen til et lærende fellesskap
Tiltak:
Delta der læring skjer – gjennom klasseromsobservasjoner og faste trinnsamtaler
Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren om lærerens undervisning
Kombinere erfaring og forskning slik at læringsarbeidet motiveres ut fra hva som virker best
Vektlegge den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må gjøres

søndag 19. desember 2010

Trinnsamtalen - Ledelsens fjerde refleksjonsrunde

Ledelsen på Skeie skole hadde torsdag 16.desember refleksjon og vurdering etter fjerde runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.

Utgangspunktet var trinnenes oppfølging etter forrige refleksjon, samt vår vurdering av arbeidet med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler som er gjort denne høsten.

Om tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet
Læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse presenteres og brukes som verktøy sammen med elevene. Systemer for oppfølging av den enkelte elev prøves ut.
Flere trinn har utviklet vurderingsverktøy til bruk for elevenes egenvurdering, basert på kjennetegn/kriterier for måloppnåelse. Dette fremmer elevenes ferdigheter i å gi hverandre konkrete, begrunnede tilbakemeldinger.

Den anerkjente new zealandske skoleforskeren John Hattie skriver i Visible Learning at
* tilbakemelding er et meget effektivt virkemiddel for læring
* elever til vanlig får 80 prosent av tilbakemeldingene fra medelever
* 80 prosent av den tilbakemeldingen de får fra sine medelever er feil!
Det er derfor svært avgjørende for læringseffekten på tilbakemeldingene at elevene øves opp til å gi tilbakemeldinger som knyttes direkte til kjennetegn/kriterier for måloppnåelse.

Ett av trinnene uttrykker skepsis til ledelsens klasseromsobservasjoner og begrunner det med at de føler seg overvåket og lett mistenkeliggjort – ”gjør vi ikke et godt nok arbeid?”
I oppsummering fra de andre trinnene uttrykkes det et ønske om å fortsette praksisen med klasseromsobservasjoner og faste trinnsamtaler, slik at lærerne og ledelsen møtes og snakker sammen om læringsarbeidet.

Om digitale tavler som metodisk verktøy
Vi forbedrer stabiliteten i tavlebruken ved å kjøpe inn stasjonære tavle pc’er, og ber leverandør sjekke funksjonen i pennene. Alle bruker nå tavlene daglig/ukentlig, og er klare for utvidet anvendelse (bruke flere interaktive funksjoner). Dette løses ved ny kursing på nyåret.

Om planleggings-/refleksjonstid på trinnet
Vi registrerer at det gjøres en god del refleksjon i planleggingsarbeidet, men at den til dels skjer ustrukturert og usystematisk.
Det kan skyldes en innarbeidet praksis der forberedelsesarbeidet først og fremst blir en delegering av praktiske oppgaver, eller det kan skyldes at lærere fortsatt kan være usikre på hvordan man skal være konkret, presis og spisset i valg av læringsmetoder og hvordan gi elever konkrete framovermeldinger.
For å få til gode samtaler om elevenes læring må både lærere og ledelse utfordres til å ta i bruk presise faglige begreper om læring i samtalene.
Trolig vil utviklingen av felles språk om læring, med bruk av presise faglige begreper, være det viktigste grepet for å forbedre refleksjonssamtalene på trinnet, og føre til at læringsmål og forventninger til elevene blir konkrete, presise og spisset.

Konklusjon etter høstens klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler
Vi registrerer en økt bevissthet hos elevene om egen ytelse for å øke læringsresultatet, og er meget tilfreds med utviklingen av vurderingspraksisen på trinnene. Ettergivenhetskulturen er snart et tilbakelagt stadium (lærerne godtar ikke middelmådig utført arbeid).
Elevene erfarer at lærerne uttrykker forventninger til innsats og framgang.
Lærerne erfarer at vi har forventninger til systematisk planlegging, gjennomføring og oppfølging av vurderingsarbeidet. Vi erfarer forventninger om oppfølging fra lærerne.
Tydelig pedagogisk klasseledelse er styrket, og elevene vet at de går på skolen for å lære (noe som burde være selvsagt, men som ikke er det!).
Skolens ledelse er samkjørt og orientert mot konkret pedagogisk ledelse, spesielt gjennom trinnsamtalene.

John Hattie påviser at tilbakemelding til lærer om lærers undervisning har minst like stor effekt på elevenes læring som den tilbakemeldingen og framovermeldingen elevene får (som har stor effekt på elevenes læring).

Norsk skoleforskning viser at det generelt er stor avstand fra skoleledelsens ambisjoner til praksisen i klasserommet (Gunn Imsen).
Den internasjonale OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) viser at norske lærere savner oppfølging og tilbakemelding fra lederne sine.
Vurderingsforskriften til Opplæringsloven legger spesiell vekt på at elevene lærer best når de
* forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
* får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
* får råd om hvordan de kan forbedre seg
* er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Vi vil på bakgrunn av dette fortsette med klasseromsobservasjoner og tilbakemeldinger/framovermeldinger i månedlige trinnsamtaler våren 2011, der kjernepunktene i observasjoner og samtaler blir konkrete læringsmål inkludert kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, der konkrete tilbake- og framovermeldinger forankres i kjennetegn/kriterier på måloppnåelse, og der lokalt utviklede vurderingsverktøy for elevenes egenvurdering baseres på kjennetegn/kriterier på måloppnåelse.

Språk og begreper om læring skal utvikles videre gjennom refleksjonstiden på trinnet, gjennom månedlige trinnsamtaler mellom lærere og ledelse, og kanskje også gjennom kollegaobservasjoner på trinnet.

Tydelig pedagogisk klasseledelse skal utvikles videre ved å planlegge læringsøktene etter noen få felles punkter, eksempelvis
* ha en tydelig start og oppsummering av hver læringsøkt
* avklare formålet ved læringsøkten for elevene
* legge fram kjennetegnene/kriteriene som elevene blir vurdert på, og som de selv skal vurdere seg etter
* bygge gode lærer-elevrelasjoner ved å uttrykke positive forventninger til elevenes egeninnsats
Disse punktene foreslås innarbeidet i den ukentlige refleksjonstiden på trinnet, og følges opp i trinnsamtalene med ledelsen.

Et fortsatt tett trinnsamarbeid, inkludert refleksjon og oppfølging fra ledelsen knyttet til disse punktene er avgjørende for utvikling av Skeie skole til et lærende fellesskap.


Neste oppsummeringssamtale i ledelsen gjøres tirsdag 1.februar etter første runde med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler i januar 2011.

fredag 26. november 2010

Kompetansehevingsstipend fra Utdanningsforbundet

Søknaden min om å få tildelt Utdanningsforbundets kompetansehevingsstipend i 2010 ble innvilget med 150000 kroner. Det er jeg meget takknemlig for, og åpner for at jeg kan kople arbeidet jeg gjør i min utviklingspermisjon fra Stavanger kommune (Trinnsamtalen som avgjørende grep for elevenes læring) med mulighetene til å skrive essays eller kanskje en bok om tematikken Pedagogikk og politikk.

Dette er nærmere beskrevet i bloggens innlegg Underveisrapport prosjekt 1 og 2.