I fellesskap blir elevene i norsk skole best

I november offentliggjøres resultatene på de nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning for 5. og 8.trinn. Det øker oppmerksomheten på skolenes primæroppgave som er å drive et så godt læringsarbeid at elevene oppnår kompetansemålene i læreplanen. De nasjonale prøvene er et hjelpemiddel i dette arbeidet. Elevene i Stavanger og Oslo presterer meget bra i de nasjonale prøvene, men det blir feil når byråd for opplæring i Oslo hevder at offentliggjøringen av den enkelte skoles prestasjoner i nasjonale prøver og andre undersøkelser er forklaring på prestasjonene. I beste fall er utsagnet et partifarget skolepolitisk innspill. Men skolefaglig holder det ikke.
Når andre politikere forklarer norsk skoles prestasjoner i internasjonale undersøkelser ved å vise til uro og bråk i klasserommene, er det greit som partipolitisk markering i en skolepolitisk kontekst. Men skolefaglig er det en tabloid forklaring.
Slike politiske begrunnelser på elevenes prestasjoner kan ikke stå skolefaglig uimotsagt, for det norske skolefaglige kompetansemiljøet - lærerne, skolelederne og skoleforskningen - sier noe annet.
Alt læringsarbeid er sammensatt, sier kompetansemiljøet. Derfor er ikke uro i klasserommet alene forklaring på elevenes læringsutbytte. Heller ikke lærerens innsats, eller skoleledelsens tilrettelegging og oppfølging, eller foreldrenes utdanningsbakgrunn, eller politiske vedtak og bevilgede rammer, eller offentliggjøring, eller tilbud om leksegrupper, eller elevens følelsesmessige og evnemessige utgangspunkt, eller trivselen og læringsmiljøet, eller bruken av ulike læringsmetoder.
Skal man lykkes med ambisjonene om å løfte den norske skoles prestasjoner til et høyere nivå i et internasjonalt perspektiv, må skolepolitikerne lytte til og lære av lærernes og skoleledernes erfaringer, og til skoleforskernes viten. Endring forutsetter metodisk og systematisk læring på alle nivåer i skolen, inklusiv det politiske nivået.

Jeg hadde gleden av å delta på årets verdenskongress for skoleledere i Singapore. Professor Andy Hargreaves var en av foredragsholderne. Han er en internasjonalt anerkjent skoleforsker og godt kjent i det norske skolefaglige miljøet. Hans “keynote” på kongressen dreide seg om hvordan samfunnsutviklingen påvirker og utfordrer skoleledelsen til å holde skolen i en varig og bærekraftig utvikling. På bakgrunn av samfunnsutviklingen de siste femti årene, og med klar henvisning til Anthony Giddons ”The third way” utviklet han sin ” The fourth way” modell for å finne de faktorer for skoleledelse som skaper varig, bærekraftig utvikling i skolen.
Mer frihet til skolemyndighetene, mindre valgfrihet til foreldremarkedet er et av fundamentene i Hargreaves fjerde vei. Et annet fundament for varig og bærekraftig skoleutvikling er å etablere en samfunnsmessig forståelse av hvor viktig skole og utdanning er. Denne forståelsen er i Hargreaves øyne mer avgjørende for elevenes resultater enn testing og undersøkelser. Et tredje fundament er skoleledernes og lærernes utførelse av arbeidet.
”The fourth way” har fellesskap og mangfold som sitt verdifundament. Skal man lykkes med en varig og bærekraftig utvikling, forutsetter det at markedskreftene fases ut av skolen, mens oppfølgings- og støttefunksjonene forsterkes, avsluttet han.

For å etablere et varig og bærekraftig system for skoleutvikling i norsk skole må ansvaret for læring på skolenivå etter mitt syn distribueres til skoleledelsen, lærerne, foreldrene og driftsstyret. Videre må ansvaret for læring distribueres til skolesjef, fagkompetansemiljøet, området for iverksetting av kompensatoriske tiltak og til politikerne på kommunenivå.

Følgende ansvar distribueres på skolenivået
A. Skoleledelsens ansvar for læring:
Uttrykke et høyt ambisjonsnivå
Ha et målrettet læringsfokus
Gi faglig konkrete tilbakemeldinger til lærerne
Bruke profesjonsspesifikk kunnskap
Utvikle lærende organisasjon

B. Lærernes ansvar for læring:
Uttrykke et høyt ambisjonsnivå
Ha et målrettet læringsfokus
Være tydelig klasseleder
Gi faglig konkrete tilbakemeldinger til elevene
Bruke profesjonsspesifikk kunnskap
Delta i utvikling av lærende organisasjon

C. Foreldrenes ansvar for læring:
Vise ekte interesse for barnets skolearbeid og følge det opp
Vise og uttrykke positiv interesse for skolen
Skape og bygge opp kulturell kapital hos barnet

D. Driftsstyrets ansvar for læring:
Vedta lokale læreplaner
Følge opp, støtte og være pådriver i skolens målrettede læringsarbeid
Disponere skolens ressurser

Distribuert ansvar på kommunenivået
A. Skolesjefens ansvar for læring:
Etablere og vedlikeholde støttesystemer til skolene
Bygge opp kvalitetskriterier på lærerstandard
Ha høye ambisjoner og forventninger til hvordan læringsarbeidet ledes på skolene

B. Fagkompetansemiljøets ansvar for læring:
Tilby faglig hjelp til skoler med behov for spisskompetanse i arbeid med barn
Etablere systematisk etter- og videreutdanningstilbud for lærerne og skolelederne

C. Området for kompensatoriske tiltaks ansvar for læring:
I samarbeid med skolen utjevne signifikante forskjeller på elevenes kulturelle kapital
Støtte og styrke skolenes tidlige innsats for elever som sliter faglig og sosialt

D. Politikernes ansvar for læring:
Vedta mål og samsvarende rammer for skolenes arbeid med elevenes læring
Vurdere mål og tiltak kontinuerlig

Først når det distribuerte ansvaret for læring på skole- og kommunenivået settes sammen i et
system for læring der samhandling, forståelse, støtte og oppfølging - ikke konkurranse - er
verdifundamentet, har norsk skole de nødvendige forutsetninger for en varig og bærekraftig
utvikling og lykkes i arbeidet med å øke elevenes læringsutbytte til topp ti i internasjonal
målestokk. Og for å sitere Andy Hargreaves til slutt: ”No achievement without investment”