Offentliggjøring og rangering

Skolepolitikere, skolesjefer og oppvekstdirektører er grunnleggende opptatt av at elevene får et skoletilbud av høy kvalitet. Det samme er skolelederne, lærerne og de andre ansatte i skolen. Vi er genuint opptatt av at elevene våre skal få et størst mulig læringsutbytte.
Bruk av tester, undersøkelser og nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er noen av virkemidlene som kan bidra til høy kvalitet i skolen. Partiene Høyre, Venstre, KrF og FrP hevder at offentliggjøring av skolens resultater også er et virkemiddel til økt kvalitet, og begrunner det med at åpenhet skjerper skolenes innsats.
Her er skolefolk av en annen oppfatning. Skoleforskning har vanskelig for å finne en sammenheng mellom offentliggjøring, bedre læringsresultater og reduserte forskjeller mellom skolene, og offentliggjøring som grep for økt kvalitet anbefales ikke. Skolelederne og lærerne anbefaler det heller ikke, og i rapport fra OECD til norske utdanningsmyndigheter frarådes det langt på vei å offentliggjøre og rangere skoler.
Utdanningsdirektoratet setter klare premisser for hvem som skal ha innsynsrett i skolens resultater. Direktoratet skriver at bare kommunale organ eller folkevalgte i kommunen som har relevant tilknytning til skoleverket, og som har behov for å ha tilgang til alle resultatene, skal ha tilgang. Det blir presisert at eventuell innsynsrett må kunne forankres i formålet med nasjonale prøver.
Hensikten med de nasjonale prøvene er i ferd med å endres. Fra å være et godt verktøy for lærere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndighetene og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid, kan de nasjonale prøvene fort bli redusert til en konkurransearena der det viktigste for skolene blir å gjøre det best i test. Vi er godt i gang med det allerede.
Det er legitimt for et hvert parti å innta et ideologisk eller for den saks skyld et pragmatisk politisk standpunkt til offentliggjøring ut fra en begrunnelse om at åpenhet øker kvaliteten i skolen. Men dersom dette faktisk ikke skjer, er det betimelig å revurdere standpunktet. Det hviler et stort skolepolitisk ansvar på Høyre, Venstre, KrF og FrP dersom deres standpunkt om offentliggjøring viser seg å hemme utvikling heller enn å fremme den, og at rangeringer reproduserer forskjeller mellom skolene heller enn å redusere dem.
Vi vet om mange andre og bedre grep som bidrar til økt kvalitet i skolen, og disse ønsker vi å komme i dialog med alle partiene om.