Erfaringene så langt i bruk av trinnsamtalen på Skeie skole, er at den utfordrer både skoleledelsen og lærerne til å tenke, snakke og gjøre læring - å sette vurderingspraksis og læring i sammenheng.
Det å snakke sammen om elevers atferd, om foreldrenes oppfølging, om kjøp av lærebøker og materiell, om bruk av lekser, klassestørrelser, organiseringer i friminutt- alt som angår det praktiske på skolen - det er lett. Det mestrer vi.
Når samtalen kommer til hvilke konkrete læringsmål, til hvilke konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger som fremmer læring, og om hvordan elevene skal utvikle sine ferdigheter i egenvurdering, ja da utfordres vi. Da blir samtalen mer preget av usikkerhet.
Vi har lang utdannelse og mye erfaring, og vi burde kunne dette, men usikkerheten ligger like under overflaten i samtalen når vi snakker om læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og elevens egenvurdering.
Hvorfor det, lurer jeg på?
Det er ett av de interessante spørsmålene som det skal være mulig å finne svar og løsning på ved å delta i klasserommet og ha månedlige trinnsamtaler.
Professor Dylan Wiliam fra London hevder at det ikke finnes noen andre metoder som vil styrke elevers læring i så stor grad som et systematisk arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder. Det var en av konklusjonene hans etter at han i april 2010 holdt et dagskurs i Utdanningsdirektoratet om vurderingspraksis.
Bruk av læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og utvikling av elevens ferdigheter i egenvurdering er en systematisk vurderingsmetode. Vygotskij hevder at læreren har sin aller viktigste funksjon, blir gitt sine gyldneste læringsøyeblikk, når eleven hjelpes videre til sin nærmeste læringssone. Konkret framovermelding kan forankres i denne teorien, og er trolig den mest direkte metoden en lærer har til å medvirke til læring.
Skriftlige karakterer og skriftlige halvårsvurderinger er til gjengjeld ikke egnet til å løfte eleven videre til sin nærmeste læringssone, og bør derfor få mindre framtredende plass i lærings- og vurderingsarbeidet.
Jeg tror at ledelsens deltakelse med lærerne øker tryggheten på at vår vurderingspraksis med konkrete læringsmål, konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger, samt utvikling av gode egenvurderingsferdigheter hos elevene fører til bedre læring. For det er det det handler om - hva som fremmer læring best.
søndag 10. oktober 2010
søndag 3. oktober 2010
Tid og troverdighet
Etter å ha presentert Skeie skoles modell for trinnsamtaler til skoleledere i Stavanger, Haugesund, Fjell i Hordaland og sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, dukker to spørsmål opp hver gang:
1. Hvordan får dere tid til jevnlige klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler?
2. Møtes dere med skepsis til hva skoleledere kan bidra med pedagogisk, eller med uttrykte ønsker om å bli fulgt opp?
Om tid til jevnlige klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler
Vi vet fra OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) at:
• norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse, og at
• norsk skoleledelse overveiende er av administrativ karakter, og gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene
Det er relativt lite forskning på forholdet mellom skoleledelsens arbeid og elevenes læringsutbytte. En av de få, men omfattende forskningsrapportene som finnes, den New Zealandske "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why" påviser blant annet
• sterk effekt på elevenes læringsutbytte når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser
• moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid
Jeg legger stor vekt på disse konklusjonene og mener at det må føre til en vesentlig endring i hvordan vi som skoleledere bruker tiden vår. Elevenes læringsutbytte og oppfølging av lærerne må få første prioritet.
Vi tar tid til jevnlige klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler, og lar andre oppgaver ligge, fordi dette området av skoleledelse er viktigst!
Om troverdighet, integritet og symbolsk kapital
På Skeie skole brukte vi et par år på å bygge opp et godt klima for tilbakemeldinger. Nå har vi alle forutsetninger for å lykkes med å bruke klimaet til å gjøre skolen til et lærende fellesskap.
Pierre Bourdieu, en av vår tids store sosiologer og samfunnsforskere, kaller det å ha etablert tillit og integritet i personalet for symbolsk kapital. Symbolsk kapital er en forutsetning for å skape et lærende fellesskap og for å lykkes med klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler - ja, den er en forutsetning for all form for bærekraftig endrings- og utviklingsledelse - på alle nivåer i samfunnet. Vedtak og beslutninger endrer aldri noe som helst alene. De må forankres gjennom gjensidig tillit og alltid følges opp. Enveis linjeledelsestenkning er derfor ikke nok i utvikling av et lærende fellesskap.
Teorier om relasjonsledelse derimot, løfter utvikling av fellesskapskultur og dialog opp som vesentlige faktorer i byggingen av skolen som et lærende fellesskap. Tilliten mellom skoleledelse og lærerne er en forutsetning for å få dette til. Den må bygges opp over tid, og både ledelse og lærere må jobbe aktivt for å lykkes med det. Å være der lærerne er er derfor en nøkkel også i arbeidet med å bygge opp troverdighet, integritet og symbolsk kapital.
lørdag 2. oktober 2010
Pedagogikk og politikk
Valgene i norsk skolepolitikk gjøres i stor grad på bakgrunn av internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSS, PIRLS, TALIS m.fl.), og internasjonale politiske strømninger og bevegelser.
Anthony Giddens ”The Third Way” er en slik internasjonal strømning. Ideen var å kople sammen motsetninger som offentlig styring og markedskrefter, selvstendig ansvar og resultatstyring, grasrotinitiativ og toppstyring. Slik ble det ikke i utdanningssektoren.
I utdanningssektoren utviklet denne dualiteten seg raskt til rigide, toppstyrte og ineffektive systemer, som Andy Hargreaves og medforfatter Dennis Shirley i boka "The Fourth Way - the Inspiring Future of Education" kaller skolepolitiske avsporinger (”distracters”). De trekker det så langt at begrep som perversitet nevnes.
Skolens bærekraftige utvikling trues i følge dem av tre faktorer – autokratiet, teknokratiet og feilslutninger ved oppnåelse av kortvarige og flyktige skolepolitiske mål.
Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen, teknokratiet fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse, mens erfaringen ved å nå kortsiktige og flyktige politiske mål (”the path of effervescence”) reduserer skoleutvikling til en stemningsbølge.
Jeg hevder som nevnt at norsk skolepolitikk påvirkes av denne strømningen, slik som det svenske og danske skolesystemet også blir. Og det engelske, det USAianske, det kanadiske og andre angloamerikanske land.
Erfaringene fra land som har fulgt disse strømningene er nedslående. Debatten om hva som kan gjøres for å forbedre kvaliteten i skolen og øke elevenes læringsutbytte går høyt i alle disse landene, men tiltakene som foreslås er påfallende fantasiløse. De fleste forslagene knyttes til mer autokrati, mer teknokrati og mer kortsiktige og flyktige måloppnåelser.
Det trenger elevene ikke. Det trenger skolens ansatte ikke. Det trenger skolesystemet ikke. Det trenger framtiden ikke.
Elevene trenger systematiske og entusiastiske lærere. Lærerne trenger læringskompetente skoleledere med relasjonelle ferdigheter, skolene trenger inkluderende og støttende status i samfunnet, og framtiden trenger bærekraftig skoleutvikling.
På denne bloggen vil det komme forslag til bedre grep for å øke elevenes læringsutbytte og heve kvaliteten i skolen.
Anthony Giddens ”The Third Way” er en slik internasjonal strømning. Ideen var å kople sammen motsetninger som offentlig styring og markedskrefter, selvstendig ansvar og resultatstyring, grasrotinitiativ og toppstyring. Slik ble det ikke i utdanningssektoren.
I utdanningssektoren utviklet denne dualiteten seg raskt til rigide, toppstyrte og ineffektive systemer, som Andy Hargreaves og medforfatter Dennis Shirley i boka "The Fourth Way - the Inspiring Future of Education" kaller skolepolitiske avsporinger (”distracters”). De trekker det så langt at begrep som perversitet nevnes.
Skolens bærekraftige utvikling trues i følge dem av tre faktorer – autokratiet, teknokratiet og feilslutninger ved oppnåelse av kortvarige og flyktige skolepolitiske mål.
Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen, teknokratiet fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse, mens erfaringen ved å nå kortsiktige og flyktige politiske mål (”the path of effervescence”) reduserer skoleutvikling til en stemningsbølge.
Jeg hevder som nevnt at norsk skolepolitikk påvirkes av denne strømningen, slik som det svenske og danske skolesystemet også blir. Og det engelske, det USAianske, det kanadiske og andre angloamerikanske land.
Erfaringene fra land som har fulgt disse strømningene er nedslående. Debatten om hva som kan gjøres for å forbedre kvaliteten i skolen og øke elevenes læringsutbytte går høyt i alle disse landene, men tiltakene som foreslås er påfallende fantasiløse. De fleste forslagene knyttes til mer autokrati, mer teknokrati og mer kortsiktige og flyktige måloppnåelser.
Det trenger elevene ikke. Det trenger skolens ansatte ikke. Det trenger skolesystemet ikke. Det trenger framtiden ikke.
Elevene trenger systematiske og entusiastiske lærere. Lærerne trenger læringskompetente skoleledere med relasjonelle ferdigheter, skolene trenger inkluderende og støttende status i samfunnet, og framtiden trenger bærekraftig skoleutvikling.
På denne bloggen vil det komme forslag til bedre grep for å øke elevenes læringsutbytte og heve kvaliteten i skolen.
mandag 27. september 2010
Refleksjoner etter trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner
Ledelsen på Skeie skole hadde torsdag 23.september sin refleksjon og vurdering etter første runde med trinnsamtaler og klasseromsobservasjoner.
Referat fra alle trinnsamtalene ligger tilgjengelig for alle ansatte på "it's learning". Her er hovedpunktene etter refleksjonen:
Begrepsavklaringer
1. Ha et sterkt, bevisst læringsfokus i klasserommet
Varierte læringsaktiviteter fører til at de konkrete læringsmålene oppnås. Elevenes ulike læringsstrategier speiles gjennom lærerens valg av metoder.
Et bevisst læringsfokus forutsetter god klasseledelse med en tydelig felles start av timen, varierte læringsaktiviteter og en felles oppsummerende avslutning.
Klasserommets møblering og inntrykk fra veggene reflekterer læringsmiljøet.
2. Opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
Trinnet har et overordnet ansvar for at elevene erfarer de sterke faglige, pedagogiske og metodiske sider hos lærerne sine. For å sikre best mulig læringsresultater for elevene jobber alle for å nå målene i LK06 (Kunnskapsløftet) og i de lokale læreplanene, inkl. sosial kompetanseplan og Zeroplanen. Lærernes individuelle særpreg ivaretas innenfor skolens felles mål.
Skolens kollektive rammer er først og fremst læreplanene, vurderingsforskriften, arbeidstidsavtalen, ordensreglene, vedtakene i driftsstyret inkl. budsjettet, bygningenes fysiske muligheter og utearealet.
3. Opptre pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
Å opptre pedagogisk og metodisk modig er å være mentalt klar for å gjøre de forandringer hos seg selv som skaper forbedringer i læringsarbeidet. Å bruke digitale tavler jevnlig er et konkret eksempel på å opptre pedagogisk og metodisk modig. Andre eksempler er å bruke "matte"kassa og andre metodiske hjelpemidler, å bruke mulighetene i naturfagsatriet, og å endre på planer som ikke virker.
Det beste læringsøkten er når elevene erfarer sin lærer tydelig og entusiastisk i opplegget for timen.
4. Tilbakemeldinger og framovermeldinger
Tilbakemeldingen er først og fremst veldig konkret. ”Dette er bra fordi…..” Dernest er tilbakemelding systematisk. Den bygger på de tidligere gitte tilbakemeldingene. Så er tilbakemeldingen jevnlig, oftest ved korte muntlige kommentarer gjennom dagen. Det forutsetter at læreren og eleven gjennom framovermelding blir enig om hva som kan forbedres og hvordan fram til neste tilbakemelding. Framovermelding er konkret hjelp/veiledning til eleven om hvordan nå det nærmeste læringsmålet.
Uketester, målprøver og andre sjekker med poengskåre er supplement til tilbakemeldingene.
Læringsmålene og vurderingskriteriene presenteres alltid på forhånd og danner grunnlaget for elevens vurdering av sin egen framgang.
Arbeidsplanen utformes slik at den er lett å følge for alle elevene. Den gir rom for både individuell og felles læringssituasjoner. Det er enkelt å gi umiddelbare tilbakemeldinger og framovermeldinger.
Om klasseromsobservasjonene
Noen har kommet langt i å følge opp punktene etter første trinnsamtale. Andre må jobbe mer med det.
Ønsker å se en klasseledelse der læringsmål blir tydelig presentert – slik at elevene vet hva de skal lære og hvorfor, om hvordan de skal jobbe, der korte, konkrete og systematiske tilbakemeldinger og framovermeldinger til eleven brukes aktivt, og der elevene gjøres i stand til å vurdere sin egen framgang. Bør drøfte dette på neste trinnsamtale.
Generelt kan klasserommene ha mer inspirerende vegger. ”Talking walls” er et pedagogisk fenomen i New Zealand, og gode ideer kan hentes derfra.
Ledelsen kan bli tydeligere på at trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene spesielt knyttes til den lokale læreplanen i lesing.
Punkter i neste trinnsamtale
Trinnsamtalene brukes til å fremme læring på organisasjonsnivå, og skal inneholde refleksjoner, egenvurderinger, tilbakemeldinger og framovermeldinger. Derfor skal samtalen være positiv, konstruktiv og konkret. Følgende punkter tas inn i andre runde av samtaler, som begynner tirsdag 28.september og avsluttes tirsdag 19.oktober:
* Lærernes egen refleksjon rundt det vi ble enige om på forrige trinnsamtale. Stikkord: Læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og elevens egenvurdering.
Jf .”I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.”
* Ledelsens tilbakemelding og framovermelding på bakgrunn av trinnets refleksjon og egen klasseromsobservasjon
* Forslag på hva det skal jobbes konkret med fram til neste trinnsamtale?
• Læringsfokus
• Digitale tavler (være modig pedagogisk og metodisk)
• Hvordan bruke arbeidsplaner og samtidig gi elevene jevnlig, konkret og systematisk tilbakemelding og framovermelding
• Hvordan bruke arbeidsplaner og samtidig øve elevene i egenvurdering?
• Det fysiske læringsmiljøet i klasserommet
Ledelsens neste oppsummeringssamtale gjøres onsdag 20.oktober.
Referat fra alle trinnsamtalene ligger tilgjengelig for alle ansatte på "it's learning". Her er hovedpunktene etter refleksjonen:
Begrepsavklaringer
1. Ha et sterkt, bevisst læringsfokus i klasserommet
Varierte læringsaktiviteter fører til at de konkrete læringsmålene oppnås. Elevenes ulike læringsstrategier speiles gjennom lærerens valg av metoder.
Et bevisst læringsfokus forutsetter god klasseledelse med en tydelig felles start av timen, varierte læringsaktiviteter og en felles oppsummerende avslutning.
Klasserommets møblering og inntrykk fra veggene reflekterer læringsmiljøet.
2. Opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
Trinnet har et overordnet ansvar for at elevene erfarer de sterke faglige, pedagogiske og metodiske sider hos lærerne sine. For å sikre best mulig læringsresultater for elevene jobber alle for å nå målene i LK06 (Kunnskapsløftet) og i de lokale læreplanene, inkl. sosial kompetanseplan og Zeroplanen. Lærernes individuelle særpreg ivaretas innenfor skolens felles mål.
Skolens kollektive rammer er først og fremst læreplanene, vurderingsforskriften, arbeidstidsavtalen, ordensreglene, vedtakene i driftsstyret inkl. budsjettet, bygningenes fysiske muligheter og utearealet.
3. Opptre pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
Å opptre pedagogisk og metodisk modig er å være mentalt klar for å gjøre de forandringer hos seg selv som skaper forbedringer i læringsarbeidet. Å bruke digitale tavler jevnlig er et konkret eksempel på å opptre pedagogisk og metodisk modig. Andre eksempler er å bruke "matte"kassa og andre metodiske hjelpemidler, å bruke mulighetene i naturfagsatriet, og å endre på planer som ikke virker.
Det beste læringsøkten er når elevene erfarer sin lærer tydelig og entusiastisk i opplegget for timen.
4. Tilbakemeldinger og framovermeldinger
Tilbakemeldingen er først og fremst veldig konkret. ”Dette er bra fordi…..” Dernest er tilbakemelding systematisk. Den bygger på de tidligere gitte tilbakemeldingene. Så er tilbakemeldingen jevnlig, oftest ved korte muntlige kommentarer gjennom dagen. Det forutsetter at læreren og eleven gjennom framovermelding blir enig om hva som kan forbedres og hvordan fram til neste tilbakemelding. Framovermelding er konkret hjelp/veiledning til eleven om hvordan nå det nærmeste læringsmålet.
Uketester, målprøver og andre sjekker med poengskåre er supplement til tilbakemeldingene.
Læringsmålene og vurderingskriteriene presenteres alltid på forhånd og danner grunnlaget for elevens vurdering av sin egen framgang.
Arbeidsplanen utformes slik at den er lett å følge for alle elevene. Den gir rom for både individuell og felles læringssituasjoner. Det er enkelt å gi umiddelbare tilbakemeldinger og framovermeldinger.
Om klasseromsobservasjonene
Noen har kommet langt i å følge opp punktene etter første trinnsamtale. Andre må jobbe mer med det.
Ønsker å se en klasseledelse der læringsmål blir tydelig presentert – slik at elevene vet hva de skal lære og hvorfor, om hvordan de skal jobbe, der korte, konkrete og systematiske tilbakemeldinger og framovermeldinger til eleven brukes aktivt, og der elevene gjøres i stand til å vurdere sin egen framgang. Bør drøfte dette på neste trinnsamtale.
Generelt kan klasserommene ha mer inspirerende vegger. ”Talking walls” er et pedagogisk fenomen i New Zealand, og gode ideer kan hentes derfra.
Ledelsen kan bli tydeligere på at trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene spesielt knyttes til den lokale læreplanen i lesing.
Punkter i neste trinnsamtale
Trinnsamtalene brukes til å fremme læring på organisasjonsnivå, og skal inneholde refleksjoner, egenvurderinger, tilbakemeldinger og framovermeldinger. Derfor skal samtalen være positiv, konstruktiv og konkret. Følgende punkter tas inn i andre runde av samtaler, som begynner tirsdag 28.september og avsluttes tirsdag 19.oktober:
* Lærernes egen refleksjon rundt det vi ble enige om på forrige trinnsamtale. Stikkord: Læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og elevens egenvurdering.
Jf .”I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.”
* Ledelsens tilbakemelding og framovermelding på bakgrunn av trinnets refleksjon og egen klasseromsobservasjon
* Forslag på hva det skal jobbes konkret med fram til neste trinnsamtale?
• Læringsfokus
• Digitale tavler (være modig pedagogisk og metodisk)
• Hvordan bruke arbeidsplaner og samtidig gi elevene jevnlig, konkret og systematisk tilbakemelding og framovermelding
• Hvordan bruke arbeidsplaner og samtidig øve elevene i egenvurdering?
• Det fysiske læringsmiljøet i klasserommet
Ledelsens neste oppsummeringssamtale gjøres onsdag 20.oktober.
onsdag 15. september 2010
Bærekraftig skoleutvikling
Bærekraftig skoleutvikling brukes i denne bloggen som et samlebegrep på de metodiske tiltak i skolen som fører til varig bedre læringsresultater hos eleven. Den bygger på tilegnet erfaring og ny skoleforskning heller enn på flyktige politiske vedtak, og fremmer et lærende fellesskap hos de ansatte.
Den metodikken vi prøver ut på Skeie skole nå -
* faste klasseromsobservasjoner
* faste trinnsamtaler mellom ledelsen og lærerne på trinnet
* praksisen med konkrete mål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og
* egenvurdering/refleksjon både i trinnsamtalene og i klasserommene
vil vise om det kan bli et bærekraftig redskap for bedre læring hos eleven, læreren og ledelsen.
Fem andre skoler i Stavanger har også vist interesse for metodikken. Erfaringene fra arbeidet på Skeie og eventuelt de fem andre skolene vil bli analysert og samlet i en artikkel på nyåret. Dermed er det ene prosjektet i utviklingspermisjonen presentert.
Det andre prosjektet knyttes til Andy Hargreaves utsagn i boka "The fourth way - the Inspiring Future for Educational Change" der han hevder at flyktige skolepolitiske vedtak i for mange tilfeller heller forstyrrer, avleder og forhindrer bærekraftig skoleutvikling enn å skape den (s.23 og 45). Jeg deler hans syn i boka.
Gjennomsnittsresultatene i norsk skole er ikke tilfredsstillende sett i et internasjonalt perspektiv. Det bør derfor være et mål i norsk skolepolitikk at læringsresultatene i gjennomsnittsskolen heves betydelig, og at bærekraftig skoleutvikling etableres for å løfte bredden av norsk skole. Min påstand er at det gjøres ikke i dag.
Skole er en stor politisk og partipolitisk sak både lokalt og nasjonalt, og fra mitt ståsted som rektor blir det feil når politiske vedtak heller enn yrkeserfaring og forskning får avgjørende betydning på skoleutviklingen.
Derfor blir mitt andre prosjekt å bruke forskning i kombinasjon med egen skoleledererfaring for å peke på hva som virker og hva som ikke virker i utvikling av norsk skole. Kanskje det kan bidra til å heve statusen i skolen at skoleerfaring i kombinasjon med skoleforskning i større grad får dominere skoleutvikling i framtiden?
Her er den foreløpige litteraturlisten
Andy Hargreaves. The Fourth Way - The Inspiring Future for Educational Change (2009)
John Hattie. Visible learning - A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement (2009)
Viviane Robinson m.fl. School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why (2009)
Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe. Riktig Rektor? (2010)
Ole Kristian Bergem og Cecilie Dalland. Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Hva gjør vi? (2010)
Artikler fra Bedre Skole
Internasjonale undersøkelser som TALIS, PISA og TIMSS
Berlingske Tidende. Folkeskolen kører på 2. klasse - artikkelsamling om forholdene i dansk skole (2010)
Arundahti Roy. The God of Small Things (1998)
Torbjørn Egner. Folk og røvere i Kardemomme by
Den metodikken vi prøver ut på Skeie skole nå -
* faste klasseromsobservasjoner
* faste trinnsamtaler mellom ledelsen og lærerne på trinnet
* praksisen med konkrete mål, tilbakemeldinger, framovermeldinger og
* egenvurdering/refleksjon både i trinnsamtalene og i klasserommene
vil vise om det kan bli et bærekraftig redskap for bedre læring hos eleven, læreren og ledelsen.
Fem andre skoler i Stavanger har også vist interesse for metodikken. Erfaringene fra arbeidet på Skeie og eventuelt de fem andre skolene vil bli analysert og samlet i en artikkel på nyåret. Dermed er det ene prosjektet i utviklingspermisjonen presentert.
Det andre prosjektet knyttes til Andy Hargreaves utsagn i boka "The fourth way - the Inspiring Future for Educational Change" der han hevder at flyktige skolepolitiske vedtak i for mange tilfeller heller forstyrrer, avleder og forhindrer bærekraftig skoleutvikling enn å skape den (s.23 og 45). Jeg deler hans syn i boka.
Gjennomsnittsresultatene i norsk skole er ikke tilfredsstillende sett i et internasjonalt perspektiv. Det bør derfor være et mål i norsk skolepolitikk at læringsresultatene i gjennomsnittsskolen heves betydelig, og at bærekraftig skoleutvikling etableres for å løfte bredden av norsk skole. Min påstand er at det gjøres ikke i dag.
Skole er en stor politisk og partipolitisk sak både lokalt og nasjonalt, og fra mitt ståsted som rektor blir det feil når politiske vedtak heller enn yrkeserfaring og forskning får avgjørende betydning på skoleutviklingen.
Derfor blir mitt andre prosjekt å bruke forskning i kombinasjon med egen skoleledererfaring for å peke på hva som virker og hva som ikke virker i utvikling av norsk skole. Kanskje det kan bidra til å heve statusen i skolen at skoleerfaring i kombinasjon med skoleforskning i større grad får dominere skoleutvikling i framtiden?
Her er den foreløpige litteraturlisten
Andy Hargreaves. The Fourth Way - The Inspiring Future for Educational Change (2009)
John Hattie. Visible learning - A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement (2009)
Viviane Robinson m.fl. School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why (2009)
Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe. Riktig Rektor? (2010)
Ole Kristian Bergem og Cecilie Dalland. Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Hva gjør vi? (2010)
Artikler fra Bedre Skole
Internasjonale undersøkelser som TALIS, PISA og TIMSS
Berlingske Tidende. Folkeskolen kører på 2. klasse - artikkelsamling om forholdene i dansk skole (2010)
Arundahti Roy. The God of Small Things (1998)
Torbjørn Egner. Folk og røvere i Kardemomme by
torsdag 9. september 2010
Trinnsamtalene i august/september 2010
Første runde trinnsamtaler på Skeie skole gjøres 31.august, 7.september, 8.september og 14.september. Ledelsens oppsummering etter første runde gjøres 21.september, og den kommenteres deretter på bloggen. Ny runde begynner tirsdag 28.september
For å utvikle oss som et sterkt lærende fellesskap må vi ha noen felles begreper å utvikle oss fra. Derfor starter vi første trinnsamtale med noen begrepsavklaringer knyttet til verdigrunnlaget vårt. Vi skal drøfte oss fram til felles forståelse av
• Hva betyr det å ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
• Hva betyr det å opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• Hva betyr det å være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• Hva betyr tilbakemeldinger og framovermeldinger for lærerne og for elevene
Vi drøfter forslaget om først å bruke vår lokale læreplan i lesing som utgangspunkt for tilbakemeldinger og framovermeldinger til elevene.
Vi tar dessuten en avklaringsrunde om hvordan trinnene disponerer sine lærer-, assistent- og miljøterapeutressurser mest læringseffektivt.
Til slutt avtales tid for klasseromsobservasjoner
De neste trinnsamtalene tar utgangspunkt i lederens tilbakemelding og framovermelding, klasseromsobservasjon og lærernes egen vurdering av oppfølging etter forrige trinnsamtale. Innholdet skal være konkret og detaljert. Da er vi for alvor i gang.
For å utvikle oss som et sterkt lærende fellesskap må vi ha noen felles begreper å utvikle oss fra. Derfor starter vi første trinnsamtale med noen begrepsavklaringer knyttet til verdigrunnlaget vårt. Vi skal drøfte oss fram til felles forståelse av
• Hva betyr det å ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
• Hva betyr det å opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• Hva betyr det å være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• Hva betyr tilbakemeldinger og framovermeldinger for lærerne og for elevene
Vi drøfter forslaget om først å bruke vår lokale læreplan i lesing som utgangspunkt for tilbakemeldinger og framovermeldinger til elevene.
Vi tar dessuten en avklaringsrunde om hvordan trinnene disponerer sine lærer-, assistent- og miljøterapeutressurser mest læringseffektivt.
Til slutt avtales tid for klasseromsobservasjoner
De neste trinnsamtalene tar utgangspunkt i lederens tilbakemelding og framovermelding, klasseromsobservasjon og lærernes egen vurdering av oppfølging etter forrige trinnsamtale. Innholdet skal være konkret og detaljert. Da er vi for alvor i gang.
søndag 5. september 2010
Trinnsamtalen - systematisk oppfølging av lærerne
OECD undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) viser blant annet at:
• norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse
• norsk skoleledelse overveiende er av administrativ karakter, og gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene
Den New Zealandske forskningsrapporten "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why"viser
• sterk effekt når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser
• moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid
Skoleledelsen på Skeie skole har gjort noen grep for å systematisere tilbakemeldings- og framovermeldingspraksis på egen skole. Vi har laget en modell for månedlige tilbakemeldinger og framovermelding til lærerne, kort kalt for Trinnsamtalen.
Trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene er det viktigste tiltaket i den pedagogiske ledelsen av skolen, og har som mål å bruke forventningene i vurderingsforskriften til å oppnå ferdighetsmålene og kompetansemålene i skolens planer for lesing, skriving, norsk, matematikk, kunst og håndverk og sosial kompetanse.
Forventningene i vurderingsforskriften er oppsummert at elevenes forutsetning for å lære styrkes dersom de :
• forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
• får råd om hvordan de kan forbedre seg
• vurderer eget arbeid og utvikling
Verdigrunnlaget i trinnsamtalene er ”Den gule tråden” på Skeie skole, som er å
• være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.
Rektor og de to avdelingslederne har fordelt ansvaret for oppfølging av trinnene. Trinnsamtalene er lagt inn på skolens halvårsplan. Det settes av minimum 60 minutter til det månedlige oppfølgingsmøtet mellom ledelsen og trinnene og det føres kort referat fra hvert møte etter fast mal. Referatet legges på it’s learning
Ledelsen har egne, månedlige erfaringsutvekslinger med utgangspunkt i trinnsamtalene
De månedlige samtalene erstatter funksjonene til plangruppa, avdelingsmøtene og delvis medarbeidersamtalene, og danner grunnlag for en kontinuerlig, systematisk tilbakemelding og framovermelding til elevene.
Trinnsamtalen er det viktigste pedagogiske ledelsesgrepet vi gjør på Skeie skole, og den danner rammen for en forventet varig, bærekraftig utvikling av Skeie skole. Det skal jeg forske på i utviklingspermisjonen.
• norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse
• norsk skoleledelse overveiende er av administrativ karakter, og gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene
Den New Zealandske forskningsrapporten "School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why"viser
• sterk effekt når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser
• moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid
Skoleledelsen på Skeie skole har gjort noen grep for å systematisere tilbakemeldings- og framovermeldingspraksis på egen skole. Vi har laget en modell for månedlige tilbakemeldinger og framovermelding til lærerne, kort kalt for Trinnsamtalen.
Trinnsamtalene og klasseromsobservasjonene er det viktigste tiltaket i den pedagogiske ledelsen av skolen, og har som mål å bruke forventningene i vurderingsforskriften til å oppnå ferdighetsmålene og kompetansemålene i skolens planer for lesing, skriving, norsk, matematikk, kunst og håndverk og sosial kompetanse.
Forventningene i vurderingsforskriften er oppsummert at elevenes forutsetning for å lære styrkes dersom de :
• forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
• får råd om hvordan de kan forbedre seg
• vurderer eget arbeid og utvikling
Verdigrunnlaget i trinnsamtalene er ”Den gule tråden” på Skeie skole, som er å
• være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
• opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
• ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet
I perioden mellom trinnsamtalene er det lærernes oppgave å reflektere over, gjennomføre, tilpasse innhold og gjøre valg av læringsmetoder slik at elevene gjennom tilbakemelding og framovermelding når ferdighets- og kompetansemålene.
Rektor og de to avdelingslederne har fordelt ansvaret for oppfølging av trinnene. Trinnsamtalene er lagt inn på skolens halvårsplan. Det settes av minimum 60 minutter til det månedlige oppfølgingsmøtet mellom ledelsen og trinnene og det føres kort referat fra hvert møte etter fast mal. Referatet legges på it’s learning
Ledelsen har egne, månedlige erfaringsutvekslinger med utgangspunkt i trinnsamtalene
De månedlige samtalene erstatter funksjonene til plangruppa, avdelingsmøtene og delvis medarbeidersamtalene, og danner grunnlag for en kontinuerlig, systematisk tilbakemelding og framovermelding til elevene.
Trinnsamtalen er det viktigste pedagogiske ledelsesgrepet vi gjør på Skeie skole, og den danner rammen for en forventet varig, bærekraftig utvikling av Skeie skole. Det skal jeg forske på i utviklingspermisjonen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)